Page 12 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2021

12
STANG INN
HARALD STANGHELLE Kommentator
En folkeforfører av rang
I et rykende ferskt år har vi allerede fått en demon- strasjon av demokratiets sårbarhet og vår tids informasjonsapokalypse.
Vi burde vært ferdig med Donald Trump nå. Pustet lettet ut og krysset fingre for at Joe Biden vil lykkes i sitt amerikanske forsoningsprosjekt. Men slik er det ikke. Eller som den tyske populismeforske- ren Jan-Werner Müller formulerer det: «Det dummeste vi kan gjøre, er å tenke på Trump som et unntak.»
For det er han dessverre ikke i en ver- den der demokratiet er under angrep. Vi ser at autoritære ledere og ideer har en forbausende sterk tiltrekningskraft. Det har historien om Donald Trump vist med en farlig tydelighet.
DET MANGLET IKKE PÅ ADVARSLER da han stormet frem under primærvalgene for fem år siden. Senator Ted Cruz kalte Trump en «narsissist» og «en patologisk løgner». Hans kollega Lindsey Graham brukte ord som en «galning» som er «absolutt uegnet til å bli president». Texas-guvernør Rick Perry traff uhygge- lig godt med sin spådom om at Trump var en «ukontrollert demagog» som kunne hisse opp en mobb til å angripe Washington D.C.
Det var jo akkurat dette som skjedde onsdag 6. januar. Men da var Cruz og Graham blitt blant Trumps sterkeste støttespillere, mens Perry satt i hans regjering. På samme måte som resten av det republikanske partiet kastet de sine prinsipper over bord for å være med på den suksessfylte Trump-bølgen.
Mange av oss undervurderte den rå styrken han representerte. Vi så heller ikke den demagogiske urkraft i hans form. Og vi så ikke hvordan Donald Trumps
genialitet lå i at han spilte på massenes følelser lik en stjernepianist på sitt flygel. En folkeforfører av rang.
Vi har sett det før, men har en tendens til å mobilisere uvilje mot å se en politisk katastrofe i øynene før det er for sent. Og så vil vi jo så gjerne tro at det tross alt vil gå bra.
Ikke minst når det gjelder verdens vik- tigste land. Og i tillegg har vært et demo- kratisk forbilde gjennom store deler av sin historie. Ikke det spor merkelig at vi over- ser hvor skjørt selv det mest tradisjonsrike demokrati kan være.
amerikanere ble forført til å tro på en vir- kelighet uten rot i fakta.
Dette er intet mindre enn en gigantisk virkelighetsforskyvning som resulterte i at USA ikke besto demokratiets lak- mustest – en fredelig maktovertagelse. Og som gjør at selv etter den rystende kon- gresstormingen viser målinger at bare to av ti republikanere stoler på at valgresul- tatet var riktig, mens ni av ti demokrater gjør det samme.
ALT DETTE ILLUSTRERER EN NY VIRKE- LIGHET der viljen til å ofre demokratiske normer er skremmende
stor blant overras- kende mange. Vi ser
en radikalisering der fellesnevneren er forakt for demokratiet som system. Og vi ser at når flere og flere dras mot polene, så svekkes det store liberale sentrum der demokratiet har vekstvilkår.
Ansvaret for mange av disse utviklingstrek- kene bærer en informa- sjonsapokalypse som dyrker motsetningene, sprer løgnene og semen- terer konspirasjonste- oriene. Den er vår tids største fare.
Det oppdaget en hel
verden for alvor da Kon-
gressen ble stormet. Da
Donald Trump oppfor-
dret sin visepresident
til å nekte å gjøre jobben
grunnloven pålegger Donald Trumps ham. Og da Trumps kjer-
netropper ropte «Heng Mike Pence» på sin vei inn i det amerikanske demokratiets helligste sted.
genialitet lå i at han spilte på massenes følelser lik en stjernepianist på sitt flygel.»
«JEG HAR VENTET PÅ
DETTE», kommenterte
USAs mest kjente
statsviter, Francis
Fukuyama. For han og
andre har sett hvordan
etniske spenninger,
politisk polarisering, økende økono- misk ulikhet og alternative medier har revet det amerikanske nasjonsfellesska- pet fra hverandre. Og hvordan sterke krefter har gjort denne polariseringen til en strategi for å vinne frem.
Det er de som tror at angrepet på Kon- gressen kan være vendepunktet tilbake til en slags normalitet. Og det minner om forrige gang det amerikanske samfunnet gikk kollektivt av hengslene: altså under 50-årenes McCarthy-tid da løgnene, ankla- gene og overdrivelsene til slutt skapte en motreaksjon som fikk samfunnet på rett kjøl igjen.
Det er lov å håpe. Men det er ikke lov å lukke øynene for leksen Trump-årene har lært oss om at demokratiet ikke kan tas for gitt. Selv ikke der vi trodde det var immunt for angrep.
Slik ble den amerikanske folkesjelen lagt åpen for en demagogisk forfører som Donald Trump. En mann som maktet å snu opp-ned på alt det vi trodde vi visste om politiske spilleregler og en statsleders politiske folkeskikk. For selv de groveste skjellsord ble brukt for å hamre inn et fiendebilde. Og millioner av hederlige
«Og vi så ikke hvordan