Page 31 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2021

Line Stengelsrud (37)
SANDVIKA
Stilling i HV: Personellbefal i Utrykningseskadronen HV-02
Sivil jobb: Rådgiver i Forsvarsmateriell
ETTERPÅ
Følelsene tok over for HV-soldat Line Stengelsrud da hun skjønte at det ikke var håp om å finne flere overlevende etter skredet.
Det er grytidlig på morgenen. I leiligheten i Sandvika ligger Line Stengelsrud og sover. Ved siden av senga står bagen med uniform og utstyr klar til bruk. Som personellbefal i HV-02 har det blitt mange øvelser opp gjennom årene, men denne dagen er det
annerledes.
– Jeg våkner av lyder fra mobilen kvart på sju. I
ørska plukker jeg opp telefonen, hvor det er over 30 meldinger på den kryperte appen Signal. Det er fra områdesjefen som spør hvor lang tid vi trenger for å gjøre oss klar til å rykke ut. Da er det ingen tid å miste, sier Line Stengelsrud.
Hun hiver seg i dusjen og får på seg uniformen. Stengelsrud har ikke lest nyheter og er helt uvitende om hva som har skjedd på Gjerdrum. Etter hvert går omfanget opp for henne. Som personellbefal har hun sammen med områdesjefen ansvar for å kalle inn soldater.
– I krise og krig skal det mye til for at man ikke stiller opp umiddelbart. Det var bare personer med samfunnskritiske jobber i Gjerdrum som ble unntatt. Flere måtte flytte familien hjem til svigerforeldrene slik at de kunne stille opp. Det kan oppleves brutalt, men slik er det bare.
Stengelsrud får etter hvert oversikt over alle til- gjengelige styrker. Det er romjul, og soldater er på ferie over hele landet. De setter seg på første fly til Oslo.
– Det var også tre stykker som ikke ble innkalt, men som likevel hadde sett meldingene og stilte opp. Det sier litt om motivasjonen til soldatene i HV-02, sier Stengelsrud.
Klokken 11 på formiddagen kommer det beskjed
om at de avventer videre ordre. De skal etter hvert avløse Innsatsstyrke Derby, som er de første som ryk- ker ut til skredet. Lørdag 2. januar tar utrykningsek- sadronen over vaktpostene på Gjerdrum. Oppdraget er å passe på at folk ikke beveger seg inn i rasfarlige områder.
– Det gjorde sterkt inntrykk å se måten lokalbe- folkningen tok vare på HV-soldatene på. De som ikke ble evakuert, kom ut til vaktpostene med bålpan- ner slik at de ikke skulle fryse. De serverte mat og rykende varm kaffe. Vi var der for å passe på dem, men de hadde nok også et stort behov for å hjelpe.
Forsvarets forum møter Stengelsrud tre uker etter skredet. Hun har ikke fått tatt inn over seg alle inn- trykkene. Det har innimellom vært tunge perioder, som da beskjeden kom om at det ikke lenger var håp om å finne overlevende.
– Jeg var i leiren på Lutvann og var i ferd med å avslutte oppdraget. I et hjørne sto en TV med pres- sekonferansen fra Gjerdrum. Politiet fortalte at de avsluttet søket etter overlevende. Jeg kjente at det klumpet seg i halsen og skyndte meg ut i bilen.
Der kommer tårene. Hun blir sittende og gråte i et kvarter. Flere ganger kommer følelsene veltende over henne, også i dusjen hjemme i leiligheten. I etterkant har hun ringt alle de 150 soldatene fra utrykningsek- sadronen for å høre hvordan det går, og sagt hvem de kan kontakte dersom de trenger noen å snakke med. Selv har hun ennå ikke fått tid til å bearbeidet alle inntrykkene fra Gjerdrum.
– Jeg synes det er veldig tungt. Jeg har kontaktet Forsvarets stressemestringsteam, men venter fortsatt på noen å snakke med. Akkurat nå føles det litt som å være i limbo, sier Stengelsrud.
FORSVARETS FORUM 31