Page 78 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2022

78
I BILEN: Terje Jakobsen i brannbilen, kanskje det mest gjenkjennbare arbeidsverktøyet på stasjonen. Under verneplikten har de vernepliktige mulighet til å søke stipend for å ta sertifikat på tyngre kjøretøy.
«Én ting er alt de lærer av tekniske ferdigheter, men personlig utvikling er en vel så viktig del av pakken.» BJARTE SØVIK, STASJONSSJEF
hvordan de arbeider når de ankommer et brannsted.
Kameratkontrollen, også kjent som makkersjekk, er et velkjent begrep for de fleste i Forsvaret. En av soldatene sjekker slangene på makkerens oksygenmaske, sørger for at ingenting stikker ut som man kan hekte seg fast med, at alle glidelåser er lukket, og at alt utstyr er på plass.
Vi gjør dette før vi går inn i et bygg, for å sørge for at alt er tett. Alle er opptatt av tiden. Jeg vil si at man gjør en slik kontroll så fort og så effektivt man kan uten at det går ut over egensikkerheten.
Egensikkerheten er alfa og omega. Når kameratkontrollen er gjennomført, tar de tre røykdykkerne med seg brannslangen bort til det brennende bygget før de etter hvert trer inn i bygget, slukker brannen og henter ut eventuelle personer.
FAGLIG OG PERSONLIG UTVIKLING
Flere av de vernepliktige som er på jobb den dagen Forsvarets forum er på besøk, forteller at stillingen på Haakonsvern var deres førstevalg. En av dem som i utgangs- punktet ville et annet sted, er Alexander Mølmann.
– Jeg kom hit litt tilfeldig. Jeg ville egentlig på fregatt, men jeg endte opp her. Det er jeg veldig glad for nå, forteller Mølmann.
Han er brannvernsoldat og røykdykker
og 1 av de 20 til 25 menige som til enhver tid inngår i turnusen på stasjonen.
For å få stillingen brannvernsoldat stil- les det krav til at man løper 3000-meter på under 14 minutter, og menn og kvinner må ta henholdsvis fem hengende og ti liggende kroppshevinger. I tillegg må alle Sjøforsvarets brannvernsoldater gjennom en «dukketest». Det er en hinderløype som må gjennomføres på under 3 minut- ter, hvor du må ha med deg en menneske- dukke på 70 kilo gjennom løypen.
Stillingen er fysisk – og potensielt psykisk – krevende. Hermann Pettersen forteller om en variert hverdag. Selv om han foreløpig ikke har deltatt i slukkin- gen av en storbrann, har han likevel opp- levd adrenalin på jobb.
– Det mest actionfylte var kanskje da vi ble kalt ut til et mulig hjerteinfarkt her på basen, forteller Pettersen.
Det viste seg å være en falsk alarm, men det vet ikke brannkonstablene og brannvernsoldatene før de faktisk er i situasjonen. På vei til oppdragsstedet må de forberede seg på det verste.
LÆRINGSARENA OG PERSONLIG UTVIKLING
For Pettersen og flere av de vernepliktige er førstegangstjenesten en arena for å teste ut en mulig fremtidig karriere.
Gjennom tjenesten får de verneplik- tige oppleve en hverdag med skiftarbeid,
hvor de sover på stasjonen når de er på vakt. De har gode muligheter til å bli kjent med bilene og utstyret. Vernepliktige kan søke finansiering av førerkort på tyngre kjøretøy. De lærer seg fagbegrepene, gjen- nomfører kameratkontroll på hverandres utstyr og øver sammen.
– Én ting er alt de lærer av tekniske ferdigheter, men personlig utvikling er en vel så viktig del av pakken, ifølge sta- sjonssjefen.
Soldatene blir fort voksne her på sta- sjonen, forteller Søvik.
De kommer ofte inn som litt usikre, tilbakeholdne ungdommer. Når de drar, har de vokst. Her møter de hverdagen, og de må jobbe. De er nødt til å ta til seg lær- dom og henge med i svingene.
De blir ikke utlært, men at de forlater Haakonsvern med en rik erfaringsbank, er Søvik sikker på.
De har et fantastisk utgangspunkt med grundig medisinsk opplæring og mulighet til å øve og drille på ferdig- heter. Dersom de velger å bli brann- konstabel etter å ha vært her, så har de fått noen byggeklosser de kan ta med seg videre i livet.
Og det er tydelig at hverdagen og tje- nesten gjør inntrykk på soldatene. Flertal- let vurderer en videre karriere innenfor brannvesenet. Ifølge Mølmann – den ver- nepliktige soldaten som egentlig ville på
PÅ BESØK | BRANNSTASJONEN PÅ HAAKONSVERN