Page 28 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2023

PÅ BESØK | OVERLEVELSESKURS
28
«Man bør utnytte så mye som mulig
det naturen allerede har laget.»
TORKIL BRATLAND, KURSLEDER (BILDET OVER), OM VALG AV LEIRSTED
DETTE KAN DU
BRUKE TRÆR
TIL
→ Mens du er på vei til en leir, husk å samle bark fra bjørk og små, tørre kvister fra døde trær i en pose for opptenning.
→ Bruk granbar som seng under telt eller liggeunderlag.
→ Stammer fra døde trær er fint som grunnlag i bålet. Hovedregelen er at det som lett kan brekkes, brenner best.
→ Greiner fra unge
løvtrær er fine til å spikke teltplugger av. Truger
kan du lage av bjørkeris, sammentvinnet og bøyd til en oval form og med friske bjørkestammer på 3 cm i diameter som fotstøtte.
→ PS! Alltid kjekt med sammenleggbar håndsag.
fordi smelting av snø er energikrevende. Hvis det er skikkelig ruskevær, er rådet fra Bratland å trekke seg litt lenger inn i sko- gen og rigge seg til under flere grantrær som står tett sammen. Skjørtet av dem vil gi god beskyttelse.
– Man bør utnytte så mye som mulig det naturen allerede har laget.
Samtidig lønner det seg ikke å fyre bål rett under et tre med greiner fulle av snø. Da vil snøen snart bli til regn.
PILOTEN SOM FRØS I HJEL
Dette kurset involverer ikke en eneste fiende. Her handler det om at man skal overleve på egenhånd i snø og kulde. Og da er man sin egen beste venn eller verste fiende, alt ettersom hvor flink man er til å holde varmen i kroppen og humøret oppe.
– Historien til kurset startet i 1964 da en belgisk jagerflyger skjøt seg ut over Finse. Han overlevde utskytningen, men frøs i hjel før redningsmannskaper fant ham. Det tok tid å hente ham, sier kurs-
leder Torkil Bratland til Forsvarets forum. Etter belgierens tragiske skjebne kom det en forespørsel fra Nato om Norge kunne holde vinterkurs for jagerflygere. Over tid har det utviklet seg til å inne- holde også andre kategorier, med både flygere fra andre maskiner og besetnings- medlemmer. Bratland har vært instruktør
på kurs cirka ti ganger siden 2014.
– Vi har flyttet oss litt mot tettvokste skogområder der det er mye ressurstil- gang. Vi ønsker å ha kurset høyt til fjells og på denne tiden av året på grunn av temperaturforhold og trygge snøforhold. I tillegg bruker de Rjukan og Vemork som historisk bakteppe, med blant annet rappellering fra Vemork-brua og klat- ring i via ferrata på Gaustatoppen. Man er tross alt i området til de sagnomsuste
tungtvannssabotørene.
Mørket har senket seg for alvor. Det
er kaldere. Nå er det avgjørende å ha et skikkelig bål og le for vinden. Frederik Nårstad har bål og fjellduk rigget. Alle på