Page 20 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2025

STANG INN HARALD STANGHELLE
Kommentator
Ser vi fremtiden
i hvitøyet?
Fra sin unike plass i
glansen av USAs presi-
dent hamrer Elon Musk
løs på de europeiske
demokratiene. Da er
det fare på ferde.
Noe lignende har vi ikke opplevd tidligere.
Donald Trumps mektige forbundsfelle kal-
ler Storbritannia «en tyrannisk politistat»
der «borgerkrig er uunngåelig».
Den tyske presidenten, Frank-Walter
Steinmeier, æreskjelles for å være en «anti-
demokratisk tyrann» i et land som går mot
«økonomisk og kulturelt kollaps». Skal vi
tro Musk, så er det bare ytre høyre-partiet
AfD som representerer «den siste gnist av
håp».
Australias regjering kalles «fascister»
mens EU-kommisjonen angripes for å være
«udemokratisk».
MAKTENS KINDEREGG
Slik gjør Elon Musk sitt aller ytterste for å
destabilisere noen av verdens mest stabile
demokratiske land. På samme måte som
russiske trollfabrikker utnytter han sårbare
og splittende situasjoner. Han sprer desin-
formasjon og hatretorikk. Og han gjør det
effektivt og hemningsløst i et høyt tempo.
Det som gjør dette ekstra skremmende,
er at slikt kommer fra selve maktsenteret
hos vår viktigste allierte. Selveste Washing-
ton D.C. er avsenderadresse når det nå fyres
opp under motsetninger og demokratisk
valgte regjeringer undergraves.
Fenomenet Musk er et kinderegg vi aldri
før har sett maken til på den internasjonale
scenen.
Han er verdens rikeste mann. Han er
en del av Trump-administrasjonen med
base i Eisenhower-bygningen ved siden av
Det hvite hus. Og han eier X, en av verdens
største sosiale medieplattformer.
Nå ser vi hvordan en slik unik konsen-
trasjon av pengemakt, politisk makt og
mediemakt misbrukes i forsøk på å desta-
bilisere selv de mest robuste av Europas
store demokratier.
Den tyske politikeren Lars Klingbeil fra
sosialdemokratiske SPD setter likhetstrekk
mellom Musk og Putin: «De vil at Tyskland
skal bli svekket og kastes ut i kaos.»
ØKENDE POLARISERING
Nå er det slett ikke noe nytt at også USA for-
søker å påvirke valg utenfor egne grenser,
men ikke så direkte som Musk gjør det, og
ikke mot USAs nærmeste allierte.
Dessuten er det helt spesielt at dette ikke
får noen konsekvenser – USAs president er
taus. Eller enda verre: Kanskje liker han det
han ser fra sin nye politiske forbundsfelle.
Forførende propaganda er heller ingen
ny oppfinnelse. Den har verden ofte vært
offer for gjennom tidene.
Det nye er de sosiale medienes kraftfulle
inntog på den politiske arenaen. I løpet
av forbausende kort tid har de forandret
måten det snakkes om politikk og samfunn
på. Dyrkere av hat og sinne, indignasjon
og konflikt blir ofte vinnerne i en verden
der det meste blir målt i «lik og del» – og
klikk. Taperne er det kritiske, men stort sett
saklige ordskiftet som former det uenig-
hetsfellesskap som er demokratiets forut-
setning. Slik forsterkes det polariserte og
splittende i samfunn der den demokratiske
styringsdyktigheten svekkes.
DEMOKRATISK PARADOKS
Akkurat nå lever vi i et stort demokratisk
paradoks.
20
FORSVARETS FORUM
På den ene siden lever vi i de beste av
alle ytringsverdener der alle kan spre sine
meninger ved å trykke på en knapp på egen
PC. Men så ser vi også at denne «gullalde-
ren» brukes til å forgifte demokratiet.
«Internett har utviklet seg på samme
måte som Frankensteins kreasjon. Det er
på mange måter blitt et monster», som
informatikknestoren Gisle Hannemyhr
formulerer det i Klassekampen.
Eller for å låne ordene til FNs gene-
ralsekretær, Antonio Guterres: «Hat er i
ferd med å bli den nye normalen i liberale
demokratier.»
Slikt kan være tegn på et demokrati i
forvitring, men det trenger ikke gå slik hvis
motkreftene mobiliserer. Og hvis skjulte
og åpne påvirkningsoperasjoner avsløres.
Elon Musks forsøk på undergraving av
etablerte regjeringspartier i store Nato-land
er vidåpne. Det samme er hans støtte til
Europas mest ytterliggående høyrepartier.
Det som likevel gjør dem ekstra farlige,
er den plattform av mediemakt og politisk
posisjon han spyr ut sitt budskap fra.
EGOETS RASERI
Det hevdes at bak Elon Musks politiske
raseri ligger økonomisk egeninteresse.
Han er sint på reguleringer og skatter i
europeiske land. Og han er enda sintere
på reguleringsforsøk fra EU og ulike nasjo-
nale myndigheter overfor amerikanske
tech-giganter.
Men uansett motiv så er det vi nå ser, en
form for maktdemonstrasjon mot sårbare
demokratier. Vi kan håper og tro det ikke
blir slik, men det kan være fremtiden vi nå
ser inn i hvitøyet. For som fredsprisvinner
Lech Walesa sa det under sitt besøk på Aren-
dalsuka: «Å ødelegge et demokrati er like
lett som å lage fiskesuppe av et akkvarium.
Det er bare å fyre opp under det.»