Page 38 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2025

HOVEDSAKEN | UKRAINAS FREMTID
38
«Vi har svært gode vognførere. De
er erfarne sjåfører med mange år i
det sivile arbeidsmarkedet.»
ARTHUR, UKRAINSK SOLDAT
I dag trener de på å pusse kanonløpet. Vedlikehold
er også en stor del av hverdagen til artilleristene. Selv
om det kanskje ikke er det mest spennende, så er det
veldig viktig for å sørge for at vognen presterer slik den
skal, forteller Arthur.
Erfaringene blant soldatene er like varierende som
alderen deres. Noen har erfaring fra bombekaster, og
noen har erfaring fra gamle sovjetiske artillerivogner.
– Vi har svært gode vognførere. De er erfarne sjåfører
med mange år i det sivile arbeidsmarkedet, sier Arthur
og legger til at de anser seg selv som heldige som får
denne typen materiell, og at det er svært motiverende
for dem.
KAMPVILJE
Nasjonalgarden bidrar aktivt i kampen mot den rus-
siske invasjonen, men frem til nå har deltagelsen ved
fronten vært begrenset. Når Arthurs brigade sendes
til fronten med 155 mm selvdrevet artilleri, er det et
symptom på en av Ukrainas største utfordringer: man-
gel på personell.
Amerikanske politikere har oppfordret Ukraina til
å senke alderen på dem som kan mobiliseres, fra 25 til
18 år. Ukraina har senket alderen for tvunget mobili-
sering fra 27 til 25 år, men har så langt motstått presset
om å senke den ytterligere. Ukrainske myndigheter
har i stedet varslet at de vil være rause med økonomisk
kompensasjon for personer under 25 år som verver seg.
Men mange av dem med størst kampvilje har allerede
vervet seg.
– Det jeg hørte da jeg var i Ukraina, er at de mest mot-
iverte soldatene var de som meldte seg frivillig i 2014
og i 2022. Og de er i stor grad oppbrukt, sier Osflaten.
Selv om ikke alle verver seg, står motstanden mot den
russiske okkupasjonen sterkt i befolkningen.
– Jeg tror heller ikke vi skal undervurdere effekten
den bredere samfunnsmobiliseringa har i Ukraina, sier
Sæther.
Han har sett på den sivilmilitære dynamikken som en
del av forskningen sin. Sæther understreker at krigstrett-
het og frustrasjon gjør seg gjeldende, men at ukrainerne i
stor grad har klart å mobilisere rundt forsvaret av landet.
– Det er slående at dette er en helt tydelig fordel på
ukrainsk side. Det gjør at det ukrainske samfunnet er
konsolidert. Og i motsetning til på russisk side er det
konsolidert basert på overbevisning mer enn frykt. Det
gjør at folk står på litt ekstra for å jobbe for en sak de
faktisk tror på, og ikke en sak de føler seg tvunget til å
støtte, sier han.
Det kan virke som en etablert sannhet at russernes
manglende kampmoral gir Ukraina en fordel på slag-
marken. Osflaten mener derimot at mange undervur-
derer den russiske kampviljen.
– Mange kommentatorer sa at den russiske kamp-
viljen er veldig lav. Og i neste setning kunne de si noe
sånt som at russiske avdelinger er nå på 50 prosent. 50
prosent tap i en norsk avdeling ville ikke ha fungert.
Garantert. Den har sluttet å fungere lenge før det. For
å kunne fortsette å slåss når du har 50 prosent tap, må
du ha en enorm kampvilje, sier han.
– Det ble fremstilt som at russerne nærmest snublet
seg inn i Ukraina og ikke hadde lyst til å slåss. Men når
du hørte ukrainske offiserer og soldater som hadde vært
ved fronten, så ble det snakket om en brutal, målbevisst
fiende som tilpasset seg, lærte av sine feil og var en døde-
lig motstander, fortsetter Osflaten.