Page 52 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2025

HOVEDSAKEN | FORUM I UKRAINA HOVEDSAKEN | UKRAINAS FREMTID
DE SOM VENTER
Dersom det blir forhandlinger om en våpenhvile eller
fredsavtale, er det mange tråder som må nøstes opp.
Krigen handler ikke bare om landområder, ukrainsk
Nato-medlemskap eller en innbilt nazistisk regjering i
Kyiv. Russlands krig har skapt menneskelige tragedier
som lett kan bli glemt når partene skal forhandle.
I en liten leilighet sitter Hanna. På veggene henger
bilder av en lykkelig tid, en tid som nå virker fjern. På
seg har hun en T-skjorte med bilde av sin kjære. Han
som forsvant sporløst etter å ha blitt stoppet i en russisk
veikontrollpost tidlig i okkupasjonen.
Hannas mann, Ivan Drozd, var ute for å finne melk
til en nyfødt baby og kom aldri tilbake. Det er mange
som har fått sine nærmeste bortført.
Hanna leder nå en liten gruppe med mennesker som
er i samme situasjon. I lokalmiljøet er det rundt 44 per-
soner som er forsvunnet.
– Jeg kom over et innlegg på Facebook. Det viste bilder
av folk som skal ha blitt tatt av russerne. Det ene bildet
var av mannen min. Han var så forslått at jeg nesten
ikke kjente ham igjen, sier Hanna.
Det var i lang tid det eneste Hanna hadde av informa-
sjon, før hun fikk en telefon fra en mann som påsto at
han ble tatt samtidig som Ivan. Han var overrasket over
at mannen hennes ikke hadde kommet hjem.
Han fortalte at de hadde blitt truet på livet, banket
opp, bundet til trær og torturert, før de ble kastet inn i
et lite rom. Så ble de lastet opp i et pansret personellkjø-
retøy og kjørt av gårde. Han visste ikke hva som skjedde
videre med de andre.
– Han anslo at de var rundt 50 til 60 personer der,
sier Hanna.
Hanna får dermed bekreftet sin frykt om at mannen
er blitt bortført, men vet likevel ikke hvor han er, eller
om han i det hele tatt er i live.
Like brått som hun fant innlegget på Facebook,
kommer hun over et nyhetsinnslag av RIA Novosti, et
russisk nyhetsbyrå. Klippet viser menn i fangedresser,
en av dem er Ivan.
– Jeg fikk sjokk. Det var mannen min. Det eneste
virkelige beviset på at han ikke lå død i en skog et eller
annet sted, sier Hanna.
Til slutt kommer det et brev fra russiske myndigheter.
Dermed fikk også Nadyia bekreftet at Ivan var i russisk
fangenskap. Ifølge Hanna har mange berørte fått slike
brev. Alle er like.
– Det står bare at de er i live. I godt hold og ikke syke,
og det er det. Det er ingen anklager mot dem. De holdes
bare fanget som gisler. Ikke noe annet, sier Hanna.
Hun vet ikke hvorfor mannen ble tatt, eller hvordan
det går med ham.
– Han er mitt alt her i livet, og jeg lengter etter å se
ham, etter å gi ham en god klem, sier Hanna mens en
tåre triller nedover ansiktet hennes.
52