Page 94 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2025

MATERIELL
– Det ble gjennomført brukertester av omtrent 400
soldater fra de nordiske landene over lang tid, både i Nor-
den og i Australia, for å sikre testing i ulikt klima som er
aktuelt for bruk, sier Eng.
Nå skal det også bli slutt på løse bukser og for trange
skjorter. Uniformen er produsert i rundt 30 ulike størrelser
– langt flere enn tidligere, ifølge prosjektlederen.
– Tidligere brukte man vekt og lengde for å finne stør-
relser, men dette nye systemet er mer presist. For eksempel
er overdelene basert på oppgitt kroppslengde og brystmål.
Derfor vil denne uniformen også mye lettere kunne tilpasses
ulike typer kropper og fasonger, både hos menn og kvinner.
De aller fleste plaggene er unisex, men ullplagg og
undertøy er tilpasset kvinner og menn.
SOMMER-SKEPSIS
Soldatene har allerede blitt godt kjent med sine nye uni-
former. Torgersen synes det er bedre enn det han så for seg.
– Det er varmere klær og virker mer slitesterke. Det
er små oppgraderinger overalt, sier Torgersen mens han
kjenner på sitt nye antrekk.
Soldatene har rukket å teste sine nye tekstiler i minus
20 grader.
– Det gikk helt fint. Vinterplaggene gjør jobben sin,
konkluderer Torgersen.
Han er imidlertid spent på hvordan sommerartiklene
fungerer når det blir varmt i været.
– Uniformen sitter mye tettere – går man med stors-
ekken og det er småvarmt, blir det klamt. Frem til vi selv
har testet det om sommeren, så er jeg litt skeptisk. Men
jeg har et håp.
Selv om det virker å være en oppgradering, har ikke
samtlige GSV-soldater tatt bølgen over sitt nye utstyr.
– Ikke alle er like fornøyde, tror jeg. Kampuniformen
er ikke like komfortabel som garnisonsuniformen vår.
Den er stivere i materiellet
GSV-soldatene har fått utdelt en garnisonsuniform
for tjeneste inne i leiren, den skal brukes når de ikke er
utendørs.
De første nyuniformerte soldatene på GSV gleder seg
over oppfriskningen. Gjengen i FMA som har jobbet tett
med NCU de siste årene, er også fornøyd med resultatet.
SOLDATER MÅ FIKSE SELV
Får soldatene rifter eller hull på uniformene, er det slutt på
å få utdelt en erstatning. Soldatene har nemlig fått utdelt
utstyr til å fikse uniformene sine.
– Før fikk vi et sysett, men dette blir mer stemplet som
et repareringskit. Vi har lapper som kan «quick fixe» i felt,
og så har vi permanente lapper til å feste på, sier Torgersen.
På rommene henger det plakater med vaskeinstruksjoner
til uniformene og hvordan man skal lappe dem sammen.
Det er ikke nødvendig med et kurs fra mor eller gode
karakterer i kunst- og håndverk fra skolen på forhånd.
– Det står steg for steg. Jeg hadde ikke sydd mye før jeg
94
FORSVARETS FORUM
kom inn i militæret, og det har gått helt fint, sier Torgersen.
Bærekraft har vært et nøkkelord i utformingen av de
nye uniformene.
– Forsvaret har avtale med systuer, som kan reparere – det
vil øke levetiden. Soldatene får ikke ny hvis det kommer
rift. Det handler om både økonomi og bærekraft. Det er
bort fra bruk og kast for å øke levetiden lengst mulig, sier
FMA-direktør Jære.
Og hvor lenge vil uniformene vare?
– Den faktiske levetiden vil vi først få vite etter at
uniformene er tatt i bruk, men med høyere kvalitet på
materiellet og økt fokus på vedlikehold og reparasjoner er
forventningen vår at den vil øke en del, sier Veronica Eng.
Mange soldater lurer nok på hvor mye en kan beholde
ved dimisjon av uniformene. Med bærekraft som en sentral
del av prosjektet er det nok lite som kan tas med hjem etter
endt førstegangstjeneste.
– Jeg regner med vi må gi tilbake det meste. Selv på
de gamle uniformene var det ikke mye vi fikk beholde,
sier Torgersen.
NYTT KAMUFLASJEMØNSTER
Den største synlige endringen er utvilsomt kamuflasjen.
Forsvaret kommer i ny drakt.
Kamuflasjemønsteret ble utviklet etter en rekke omfat-
tende tester mellom 2012 og 2020. Flere ulike mønstre ble
avbildet på rundt 50 forskjellige steder, og etter et grundig
forløp endte FFI opp med den nye kamuflasjen.
– Dette er det beste mønsteret vi har testet oss frem til.
Det er den vanskeligste kamuflasjen å oppdage for øyet,
sier Gorm Krogh Selj, forsker ved Forsvarets forskningsin-
stitutt (FFI).
Uniformen er også godt skjult for sensorer som kan se
lys som øyet ikke fanger opp, blant annet UV-lys.
Selv om den gamle uniformen også hadde god kamu-
flasje, er den nye bedre.
– En del bedre, egentlig. En markant forskjell, sier Selj.
Eirik Kristoffersen må nok vente noen år til han får det
nye arbeidsantrekket. Han erkjenner at det blir en overgang.
– Det er uvant, og jeg må venne meg til det. Jeg stoler
på at de som har valgt kamuflasjen, har gjort det med en
god begrunnelse.
Kenneth Torgersen ser ned på den splitter nye unifor-
men mens han tenker. Han er nemlig ikke helt overbevist.
– Personlig syns jeg den gamle hadde mer sjarm. Den
nye snøkamuflasjen synes jeg er mye bedre, sier han.
Den hvite kamuflasjen til bruk om vinteren er også
forbedret. Denne gangen med noen grå felter som bryter
opp formen til soldaten og etterlikner vegetasjon om
vinteren og skygger i snølandskapet.
– Hvitfargen i seg selv er også forbedret mot snøens
farger. Innslag av grått i riktig mønsterform viser seg å
være vanskelig å oppdage. Det er jo sjelden snøbakgrunner
er helt hvite, sier Selj.