Page 50 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2021

50
MISSIL: Deler av et missil som ble brukt i angrepet mot Ain al Assad. FRA PERM: Eirik Østbye Andresen opplevde angrepet bare noen dager etter at han kom tilbake fra juleperm i Norge.
«At det skulle ramme basen hvor vi befant oss, på en slik måte, hadde jeg ikke sett for meg»
EIRIK ØSTBYE ANDRESEN
som utgjør en trussel i det komplekse lappeteppet som utgjør konflikten i Irak. Shiamuslimske militsgrupper har tidli- gere angrepet leiren. Nå gjør soldatene seg klare for å slå tilbake et eventuelt bakkeangrep.
– Vi la også en plan for medisinsk støtte til dem som ble rammet inne i basen. Sani- tetslagføreren oppdaterte meg på hva de kunne støtte med, samt hva slags type ska- der man kunne forvente inne på basen, sier Eirik Østbye Andresen.
– Vi måtte også ta høyde for muligheten for selv å bli rammet av missilene.
De norske styrkene i ørkenen har spredt seg utover et stort område for å minimere skadeomfanget dersom de skulle bli truf- fet. I bakken rundt dem ligger det blind- gjengere og udetonerte sprengladninger fra kamphandlinger og tidligere øving.
– Amerikanske ingeniører hadde kla- rert en vei ut i området, men vi ønsket større spredning på styrken. Den norske stormingeniørlagføreren fra Ingeniørba- taljonen informerte om hva slags typer blindgjengere man kunne forvente befant
seg i området. Vi vurderte at det var en risiko vi var villige til å ta.
«JEG HÅPER VI SEES IGJEN»
Sersjant Maren Elise Røkaas leder et sani- tetslag. Før hun forlot leiren og dro ut i ørkenen, kjørte hun bort til den ameri- kanske «medevac-avdelingen». Disse har Black Hawk-helikoptre som brukes for å frakte skadde soldater.
– Det var betryggende å snakke med dem. Vi fikk beskjed om at dersom vi trengte hjelp, skulle vi bare kalle dem opp over sambandet – så kom de, sier Røkaas.
– Jeg tror alvoret i situasjonen traff meg ved synet av amerikanske helikopterpi- loter som fylte magasinene med skarp ammunisjon. Det minnet har brent seg fast, sier hun.
– Kapteinen trykket hånden min og sa «jeg håper å se deg igjen når dette er over». Flere av de amerikanske soldatene er igjen inne i basen, inkludert helikopter- avdelingen. Røkaas har panoramautsikt fra passasjersetet på en pansret ambulanse
og ser de første missilene treffe leiren.
– For meg minnet det om et meteor- regn. Ildkuler som raste ned og lyste opp hele horisonten når de traff.
Eksplosjonene er så kraftige at den pansrede ambulansen som veier 15 tonn, svaier av trykkbølgene.
– Vi følte oss litt som «sitting ducks». For oss så det ut som alt ble jevnet med jorden der hvor stridshodene traff.
RI AV STORMEN
På sambandet begynner soldatene å melde inn observasjoner. Fra leiren kan man høre alarmen.
– Det hørtes veldig dramatisk ut, sier Røkaas.
– Vi krysset fingrene for at folk hadde kommet seg inn i bunkere. Men vi tok utgangspunkt i et worst case scenario med mange skadde uten tilgang på heli- koptre for evakuering. Vi var klar over at vi muligens måtte ri av stormen med de ressursene vi hadde, forteller hun.
– Vi fikk meldinger om store skader inne på basen. Jeg tenkte det var stor sannsynlighet for at amerikanske kolleger
AKTUELT | MISSILANGREP I IRAK