Page 16 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2022

16
STANG INN
HARALD STANGHELLE Kommentator
Et nordisk
vendepunkt
Vladimir Putins aggresjon ser ut til å få en konsekvens den russiske herskeren nok ikke hadde tenkt seg: Den fører Finland og Sverige i retning Nato-medlemskap.
skap som «helt usannsynlig». Nå lyder dette som toner fra en annen tid. I pås- ken sendte hennes regjering en rapport om den nye sikkerhetssituasjonen til den finske riksdagen. Endelig beslutning er ikke tatt, men ifølge europaminister, Tytti Tuparainen, er et Nato-medlemskap nå «høyst sannsynlig».
Ikke bare den grusomme krigen, men også den voldsomme nasjonalistiske språkbruken den begrunnes med, gjør at Finland har hastverk. For fortsatt finnes et mulighetsvindu til å bli omfattet av Natos sikkerhetsgaranti. Ingen tør spå noe om fremtiden.
I løpet av de nærmeste ukene vil det være avklart om det blir bred nok enig- het innad i våre to naboland om å søke ly under Natos sikkerhetsgaranti. Og om Finland blir landet som skal tråkke løype, slik svenske politikere nok vil.
Kanskje det også blir klarere hvilken form et mulig Nato-medlemskap skal ha. For interessant nok er en slags «norsk modell» dukket opp i debatten. Altså en alliansetilknytning som i fredstid er uten kjernevåpen og permanente baser for utenlandske styrker.
Intet av dette vil dempe Vladimir Putins sinne over å få en ny nabostat som Nato-medlem. Men Moskvas aggressive krigslinje er i ferd med å oppheve bekym- ringen over å gi argumenter til den rus- siske fortellingen om et Nato som presser seg på langs hele Russlands vestgrense.
Angrepet på Ukraina har skapt et helt nytt narrativ. Og det er dette som får gene- ralsekretær Jens Stoltenberg til å erklære at hvis Finland og Sverige søker, «venter jeg at de 30 allierte vil ønske dem velkom- men».
Vi står jo allerede midt i et paradigme- skifte.
Allerede på Nato-toppmøtet i Madrid i juni kan forsvarsalliansen være klar til å gi sitt ja til en søknad fra de to nordiske landene. Hvis søknadene kommer.
Et slikt scenario ville vært ren fantasi før den russiske krigsmakten grytidlig torsdag 24. februar krysset den ukrainske grensen. Men nå kan krigen Putin startet for blant annet å holde Nato unna, med- føre et samlet Norden i den vestlige for- svarsalliansen.
DET VIL VI SÅ FALL BLI ET AV HISTORIENS PARADOKSER.
I drøye 70 år har Norge, Danmark og Island vært Nato-medlemmer, mens Sve- rige og Finland har dyrket nøytraliteten.
Finland av politiske, pragmatiske og historiske nødvendighetsgrunner. Lan- dets 1300 kilometer lange grense mot den veldige naboen i øst har så langt knapt gitt handlingsrom for annet.
For Sverige har nøytraliteten vært noe i nærheten av en politisk husgud. Mantraet er at den har holdt vårt bro- derfolk unna krigens redsler de siste 200 årene. Utenfor Nato kunne man dessuten spille en friere rolle i verden, har til nå vært den rådende svenske holdningen.
Tross dette har det gjennom mange tiår vært et visst forsvarssamarbeid med Nato og enkeltland som Norge. Først i dyp hemmelighet, så stadig mer åpent og tettere. Derfor er våre to naboland «mer Nato-kompatible enn mange av landene som faktisk er med i Nato allerede», som
en amerikansk general nylig formulerte det.
Likevel har Nato-medlemskap ikke vært realistisk politikk – før nå. Et sik- kerhetspolitisk vendepunkt for Norden skjer i ekspressfart. Og det er Finland som driver opp tempoet.
For nærmest over natten har opinio- nen snudd i retning av Nato-medlemskap. Først og tydeligst skjedde det i Finland. Intet nordisk land vet mer om hva det vil si å ha en aggressiv nabo i øst. Sven- skene har også snudd, spesielt når et finsk Nato-medlemskap legges i vektskålen.
I begynnelsen av mars sa Sveriges statsminister, Magdalena Andersson, at en medlemskapssøknad i dagens situa- sjon ville «destabilisere denne delen av Europa og øke spenningen». Hun høstet kritikk fra en svensk høyreside som nær- mest «lovet» Nato-søknad om den vant riksdagsvalget i september.
FÅ UKER SENERE ER TONEN EN ANNEN.
Den sosialdemokratiske statsministeren legger ikke lenger vekt på faren for desta- bilisering. Og like før påske snakket hen- nes utfordrer Ulf Kristersson, leder for Høyres søsterparti Moderaterna, om at en Nato-søknad bør skje «med en bred blokkoverskridende enighet». En arbeids- gruppe der alle riksdagspartiene er med, kommer i løpet av mai med en rapport om Sveriges sikkerhetspolitiske veier i et dramatisk europeisk landskap.
Så sent som i januar regnet statsmi- nister Sanna Marin finsk Nato-medlem-