Page 39 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2022

fremtredende
BYGGMESTEREN: Batterisjef Ruben Getz gjenoppbygger luftvernkapasiteten i Hæren. Bak ham står en High Mobility Launcher.
EN ENDRET SLAGMARK
I en klappstol i et telt på toppen av Setermoen skytefelt sitter batterisjef Ruben Getz med en kaffekopp i hånden. Det lukter drivstoff og varm ull. Han leder avdelingen som røkter den etterspurte kapasiteten luftvern.
– Debatten om luftvern i Norge startet en god stund før invasjonen og den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i nå, sier han og forklarer at Hæren hadde sitt eget luftvern frem til 2004, da det ble lagt ned.
– På den tiden var det et fokus mot Afghanistan og en trusselaktør som ikke hadde noe i lufta. Det var ikke det vi trengte å tenke på. I nyere tid, da Afghanistan-oppdra- get har nærmet seg ferdig, har vi begynt å innrette oss mer mot vårt eget land og bygge opp Hæren til nærmere det den én gang har vært.
I 2018 ble kampluftvernbatteriet gjenopprettet. I august i fjor ble de erklært for «initial operational capa- ble», som betyr at de kan brukes året rundt som del av Brigade Nord.
– Hvis du ikke har luftvern og du har en begrenset mengde i Luftforsvaret av fly, så vil motstanderen din ha fri tilgang på luftrommet. Det har vi sett i Afghanistan, da har Nato hatt fri tilgang på luftrommet og har kunnet bruke fly og helikoptre som de vil – relativt uforstyrret, forklarer han om kapasiteten som etterspørres fra flere hold.
Det tydeligste beviset på hvordan slagmarken er endret av ubemannede angrepsdroner, gjorde seg gjel- dende under krigen i Nagorno-Karabakh, skrev The Was- hington Post. Droneangrepene var rettet mot soldater, stridsvogner, artilleri og luftvernsystemer.
24. februar begynte Russland med et angrep med fly, missiler og krysserraketter mot ukrainske strategiske mål. Militære kommandoplasser, etterretningshoved- kvarteret, flyplasser og annen militær infrastruktur ble angrepet, skrev oberstløytnant Palle Ydstebø om inva- sjonen.
– Om man ikke har kampluftvern, må styrkene være flinkere til å bevege seg, være mer fleksible og drive mer med kamuflasje, sier Getz.
– Hva er grunnen til at politikere og andre roper etter luftvern hvis dere allerede har det?
– Bare fordi man har luftvern, betyr ikke det at man har nok luftvern. Man er avhengig av å ha det flere steder: noen fremme med kampavdelingene, lenger bak med artilleriet og helt bakerst med logistikken. Hvis du tar ut den, kan kampenhetene være så flinke de vil, men de trenger forsyninger.
Luftvern er ikke den eneste kapasiteten som Norge én gang hadde, til dels ga slipp på og nå henter frem igjen. Tilbake under den store omstillingen Håkenstad
ARTIKKELEN FORTSETTER PÅ SIDE 42 FORSVARETS FORUM 39