Page 46 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2022

46
2014: Et russisk flagg er heist i en tidligere ukrainsk militærleir utenfor Simferopol, Krim. FOTO: PAVEL GOLOVKIN/AP/NTB
5) evne til å håndtere masseskader,
6) robuste kommunikasjonssystemer og
7) robuste transportsystemer.
I Norge er dette tatt inn i Totalforsvarsprogrammet,
som det har vært arbeidet med siden 2016. DSB ble tildelt et eget prosjekt i den rammen for å videreutvi- kle sivile myndigheters og det sivile samfunns støtte til Forsvaret.
– Det er ikke «min mayday» lenger. Det er vår may- day, sier DSB-direktøren. Aarsæther legger til at i den moderne norske ledelseskulturen er det en økende for- ståelse for at ressursene er avhengige av hverandre. Det er ikke om å gjøre å skinne alene, men å løse opp- dragene sammen.
3,5 milliarder til forsvar og sivil beredskap var meldingen fra regjeringen under pressekonferansen 18. mars. 200 millioner av de midlene skulle gå til å styrke den sivile beredskapen. I tillegg vil regjeringen etablere en moderne befolkningsvarsling slik at vars- ler vil kunne sendes befolkningen i hele landet over mobilnettet.
Aarsæther sier at de ser at mange er blitt mer opp- merksomme på egenberedskap som følge av situasjo-
nen i Ukraina, noe hun syns er positivt. Samtidig sier hun at den krisen påvirker opplevelsen av trygghet, og at vi må tørre å ta diskusjonen om hva som trengs dersom noe alvorlig skulle skje i vårt land.
– Det vi vet, er at vi må ta ansvar for oss selv ved inngangen til en krise. Det må bare bli mye bedre, sier hun og viser til nettsiden sikkerhverdag.no for lister over hva som trengs for å være rustet for en krise.
Tre stikkord er varme, mat og vann. Direktøren sier at om man ikke har vedovn, bør man ha tepper for varme. Havregryn holder lenge og gir mye energi. Vann kan lagres i kjelleren i dunker over lang tid.
Direktoratet gir råd om at folk bør kunne klare seg selv i tre dager. Det gir nødetater handlingsrom til å konsentrere seg om dem som virkelig trenger hjelp.
ET OVERSETT VARSEL?
«Russlands annektering av Krim i 2014 var en skjellset- tende hendelse for den vestlige verden. Russland viste evne og vilje til å bruke militærmakt mot et naboland i Europa for å oppnå politiske mål», skrev den forrige forsvarssjefen Haakon Bruun-Hanssen i sitt fagmili- tære råd i 2020.
HOVEDSAKEN VENDEPUNKTET