Page 82 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2022

82
NABOBLIKK
AMBASSADØREN: Dette historiske Nato-bildets eneste tversoversløyfe tilhører Danmarks egenrådige ambassadør Henrik Kauffmann (nr. 2 fra venstre). Han gamblet personlig med Grønlands skjebne under andre verdenskrig. Her undertegner USAs president Harry S. Truman Atlanterhav- spakten i Washington 4. august 1949. Norges USA-ambassadør Wilhelm Morgenstierne nr. 5 fra venstre. FOTO: BYRON ROLLIN/AP/NTB
sfære. Monsterøyas politiske og konstitu- sjonelle tilknytning var fortsatt europeisk og dansk. Samtidig ble Grønland inklu- dert i USAs grunnleggende holdning om at europeiske land ikke skulle få fotfeste på den vestlige halvkule.
Allerede under krigen skaffet USA seg sin nordligste flybase på Thule, ganske langt nord på Grønlands vestkyst. Etter krigen ble dette området minst like viktig.
ATOMVÅPEN PÅ THULE
Fem år etter at danskene sa nei til å selge Grønland, ble de i 1951 enig med Uncle Sam om at amerikanerne skulle få eta- blere seg der militært. Thulebasen vokste raskt i omfang og betydning. Hver fjerde
beboer på Grønland var amerikaner.
I 1953 ble den danske grunnloven endret. Da gikk Grønlands status fra å være dansk koloni til et fylke i Danmark. Som et plutselig knyttneveslag mot Moder Jord, styrtet et amerikansk B52-bom- befly ved Thulebasen i januar 1968. Flyet fraktet fire kjernevåpen, og cirka 6 kilo plutonium ble spredt ut i naturen. Det visste ikke dansker og amerikanere, som
umiddelbart rykket ut for hjelpe.
Mye tyder på at det også har vært lagret atomvåpen på Thulebasen. Det skal danske statsministere ha vært klar over. Det var i strid med dansk atom- våpenpolitikk. Likevel aksepterte Dan- marks regjering stilltiende at det ikke
skulle gjelde Grønland. Folketinget ble ikke orientert.
Politiske lokk ble brukt, men etter hvert kom styrten og den for mennesker livsfarlige oppryddingen frem i lyset.
EIRIK RAUDE OG HANS EGEDE
Frihetstrangen har hatt trange kår på øya. En del av de første bosetterne kom fra Nord-Amerika. På 980-tallet skal norsk-islandske Eirik Raude ha ledet de første europeerne som kom til Grønlands vestkyst.
De norrøne bosetterne forsvant imid- lertid på mystisk vis. Vi vet lite om tiden frem til den norske presten Hans Egede dro vestover for å finne dem. På oppdrag
av dansk-norske kong Fredrik IV i 1721 kom «Grønlands apostel» til Kvanefjeld, hvor Kina de siste årene har jaktet på verdifulle mineraler til mobiltelefoner.
Da Egede ikke fant det han lette etter, kristnet han i stedet inuitter. Etterhvert flyttet han lenger nord og etablerte Godthaab – dagens hoved- stad, Nuuk.
«Hans gambling minner om å bruke sin kone som
innsats i pokerspill. Selv om man vinner, er det bare
noe man ikke gjør.»
HISTORIKER BO LIDEGAARD OM DANMARKS AMBASSADØR I WASHINGTON, HENRIK KAUFFMANN