Page 105 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2022

FROSTNATT: Leir ved et rolig parti med godt fiske og frostnatt. Lange kvelder rundt bålet er blitt normalen.
flere trappestryk ved Stuorragorži. Åsene blir større, og det minner innimellom om flere steder på Østlandet. Frodig løvskog og Kárasjohka er ikke lenger en elv, men en flod. Her er det grunt, men dypt nok til at kanoen ikke kommer borti altfor mange steiner. Litt lapping har det blitt, og kanoen har fått litt medfart, men den har virkelig fungert. Vi får god hjelp ned- over, og vi holder en snittfart på rundt 13 km/t. Vi stopper og fisker og begynner å få bra med harr ved siden av fin stekeørret. Vi fyrer varme tyribål og nyter oppholdet. Begge merker at det begynner å gå mot slutten av turen, og det er ikke uvanlig at vi sitter en time med blikket i flammene
uten å utveksle et eneste ord.
Det er med blandet glede og en slags
«sorg» vi etter 14 dagers padling ser same- tingets karakteristiske bygning idet vi padler inn mot Karasjok. En glede over å ha kommet frem og for alle opplevelsene og de mektige ødemarksinntrykkene vi har opplevd. Matauket med fisk til lunsj og middag hver dag, tatt gode avgjørel- ser i de mest krevende strykene og levd i nuet. Men også en undertone tristhet om at eventyret er over, og allerede på bussen tilbake til Alta sitter vi begge to og kik- ker ut vinduet og drømmer oss tilbake til morgenbålet og den tidløse tilværelsen vi nettopp var så dypt inne i.
«Begge merker at det begynner å gå mot slutten av turen, og det
er ikke uvanlig at vi sitter en time med blikket i flammene uten å utveksle et eneste ord.»
FORSVARETS FORUM 105