Page 86 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2022

PORTRETTET
FREDE HERMANSEN
86 FORSVARETS FORUM
dagen, og du lærer hva du skal bry deg om og ikke bry deg om. Og du må være romslig med folk rundt deg. Det er viktig at det er rom begge veier for å glippe på ting, glemme ting, sier han.
– Det ligger en struktur i bunnen, selv om det kanskje ser kaotisk ut på overfla- ten.
Hermansen er odelsgutt og bor på familiegården i Drøbak, hvor han vokste opp. Her bor han sammen med sine tre barn på 14, 17 og 18 år. Han er skilt og deler omsorgen for dem med sin ekskone. Om morgenen lager han alltid omelett til barna, den er klar når de våkner. Selv er han på plass på kontoret halv syv hver eneste arbeidsdag. Han begynner heller tidlig enn å jobbe sent utover ettermid- dagen. På den måten får han tid med ungene sin på ettermiddagen, før de stik- ker avgårde til sitt.
en annen ting er å få slå over og være en annen person bare et par timer.
Aldri trodde han det skulle bli aktuelt å overta gården i Drøbak. Fra han var 15 til cirka 30 år gammel var han faktisk veldig tydelig på at det skulle han absolutt ikke.
– Jeg vet ikke ... Jeg var i Forsvaret og flyttet hjemmefra tidlig, var bare borte og drev med andre ting. Jeg hadde ikke noe forhold til det å skulle overta en gård.
Men da han hadde giftet seg og fått sitt første barn, begynte ideen om gården å dukke opp. Han og kona ville gjerne komme seg ut av bykjernen med den lille.
– Men det var ikke: «Jeg skal bli bonde.»
– Var det: «Jeg skal i Forsvaret?»
– Nei. Men den gangen var det jo før- stegangstjenesten for de fleste, og når jeg først skulle være borte ett år, ville jeg få litt mer ut av det.
stående – med formål om å ødelegge all form for fremtidstro, økonomisk utvik- ling og vekst i Ukraina, eller de trakk seg tilbake.
– Vi var egentlig usikre og hadde tunge diskusjoner om hva vi trodde kom til å skje, men innerst inne satt vi med såpass mye informasjon at hvis dette var en skinnmanøver, hadde Russland dratt det til det helt ekstreme i omfang, sier Her- mansen.
– Vi så at det ble gjort forberedelser som ikke gjøres med mindre du faktisk har konkrete planer. Så det var forventet at det kom til å skje noe.
Det de imidlertid ble overrasket over, var hvor mislykket den russiske invasjo- nen var.
– Det var nesten vanskelig å forstå det. Det mest krevende isolert sett var at vi trodde det kom til å gå fort. Vitroddevikomtilåseet overveldende omfang av handlinger, men også høy
presisjon, sier han.
– Og vi var bekymret for
om Vestens samhold kom til å slå sprekker og da særlig med tanke på sanksjonssi- den. Det er vanskelig å finne sanksjoner som ikke også er krevende for vestlige land, og etter Krim har Russland
tilpasset økonomien sin til sanksjonene som har ligget siden da. Der og da var det ikke gitt at man ville klare å samles om pakker med sanksjoner som ville ha vesentlig effekt, sier han.
Men.
– Det gikk ikke fort, angrepene var ukoordinerte og mindre i omfang enn forventet, samtidig ble sanksjonene veldig effektive, og Vesten sto samlet.
Den viktigste erkjennelsen i etterkant av krigsutbruddet, mener Hermansen, er at Russlands forhold til Vesten er perma- nent endret. Det er vanskelig å ta inn over seg de fulle konsekvensene av at det i dag herjer en storkrig i Europa.
– Kun for måneder siden trodde de fleste at det ikke ville kunne skje i over- skuelig fremtid. Men der er vi, sier han.
Vel så bekymringsfullt er ringvirknin- gene av det som nå skjer.
– Utover støtten til Ukraina i deres
– Jeg prøver å stenge
ned i femtida for å kunne
komme hjem, lage middag,
se ungene og prate med
dem. Når du har familie,
handler det om å flytte arbeidstiden til det som
totalt sett er best. Hadde
jeg sittet her på kontoret
til sju, hadde jeg knapt fått
sett ungene. Du må skru
til hverdagen slik at du får
gjort det som betyr noe for deg, sier han.
Om kveldene tar han ofte frem lapto- pen igjen og jobber et par timer. Men først, etter å ha tilbragt tid med barna, sørger han for å få koblet helt av.
– Ja, du må nesten det. Jeg pleier å løpe en tur, pusse båten ...
Han ler.
– Eller går en golfrunde. Bare for å slå av hjernen og gjøre noe annet. Jeg trenger den avkoblingen. Det må jeg alltid ha.
I helgene er han hobbyhåndverker. På gården, som består av hele fem bygninger, er det alltid noe som trenger vedlikehold. Det kan være at gresset eller hekken tren- ger å klippes, eller en vegg som trenger maling eller nytt panel. Jordene har han forpaktet bort.
– Jeg merker at hvis det er en dag med møter utover kvelden og jeg må legge meg uten å få koblet av og gjort noe annet, er jeg sliten dagen etterpå. Én ting er søvnen,
«Dagen er stort sett full i utgangspunktet, og så er den i tillegg dynamisk. Og det er det som gjør det vanskelig.»
Han valgte å ta befalsskolen. Etter at han hadde fullført de to årene i Forsvaret, kom han inn på både jus og handelshøy- skolen BI. Men han hadde også søkt Krigs- skolen, hvor han etter opptaksprøvene fikk tilbud om studieplass.
– Og da tenkte jeg sånn: «Okei, skal jeg nå begynne med studielån og sånt eller gå Krigsskolen?» Der og da var nok valget ikke mer overveid enn det, ler han.
Spol frem til 24. februar 2022. Russland går til angrepskrig mot Ukraina. Herman- sen forteller at krigen ikke kom som en direkte overraskelse på departementet.
– Vi satt og så dette bildet fra høsten av, og vi har fått jevnlige etterretningsoppda- teringer – flere ganger i uka. Vi så at det bygde seg opp. Men du er jo aldri sikker på om det kommer til å skje, sier han.
Han forteller at de så tre mulige utfall av Russlands aktivitet i Ukrainas grense- områder: Russland inn i Ukraina, de ble