Page 18 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2023

STANG INN
En junidag i år hadde Joe Biden ryddet plass til en halvtimes «medarbeider- samtale» med Jens Stoltenberg. De to satt alene på det ovale kontor. Der og da insisterte presidenten på at nordman- nen måtte ta enda et år som den vestlige forsvarsalliansens generalsekretær.
Stoltenberg argumenterte mot. Han og hans medarbeidere arbeidet allerede på overtid. Nå ville de hjem. Biden så ham inn i øynene og slo fast:
«Det handler ikke om deg. Det hand- ler om NATO.»
Og slik ble det. Derfor er Jens Stol- tenberg nå på vei inn i sitt tiende år som Natos leder. I alliansens snart 75-årige historie er det bare nederlenderen Joseph Luns som har sittet lenger.
Blant alle oss som i flere tiår har fulgt Stoltenberg, ville det gitt høye odds å tippe noe slikt.
Han var jo «mannen som skulle stelle hjemme», for å låne en formulering fra folkeeventyrene.
Som ung politiker falt det Stoltenberg mer naturlig å lede Mannsrolleutvalget enn å delta i Kåre Willochs forsvarskom- misjon. Som statsråd var det posten som finansminister han traktet etter, ikke ansvaret for forsvars- eller uten- rikspolitikken. Og som statsminister var pensjonsreform og handlingsregel Stoltenbergs glansnumre.
Sikkerhetspolitikken lot han andre ta seg av. I hans regjeringstid ble ikke Forsvaret prioritert. Eller kanskje mer korrekt: heller ikke hans tid.
Tross alt dette var det nettopp den norske eks-statsministeren Natos to «kingmakere», Barack Obama og Angela Merkel, i 2014 kastet sine øyne på.
Russland hadde akkurat okkupert Krim. Spenningene i Europa var intense. Nato sto overfor helt nye utfordringer. Disse ble ikke akkurat redusert da Don- ald Trump to år senere gikk inn døren til Det hvite hus.
Det er i denne historiske situasjonen Jens Stoltenbergs beste egenskaper har vist seg så avgjørende. Erfaringen fra vandringene i de nasjonale kompro- missenes landskap er kommet til større nytte enn noen kunne tenkt seg. Det samme gjelder hans rasjonelle tilnær- ming til politikkens håndverk. Og ikke minst Stoltenbergs velutviklede evner som brobygger.
Han har ledet Nato gjennom aktive omveltninger og store reformer. Opp- gaven har vært å forene interne mot- setninger. Dessuten har det falt på hans vakt å lose Finland og Sverige inn i alliansen.
Men det altoverskyggende er likevel at Jens Stoltenberg er den første gene- ralsekretær som leder Nato under en storkrig i Europas midte.
I denne situasjonen har han til manges overraskelse vist seg frem som kompromissløs. «Det blir ikke fred hvis undertrykkelse og tyranni vinner over frihet og demokrati», er blitt hans dypt alvorlige mantra. Stadig understreker han hva som er i vår egen sikkerhets-
interesse: «For hvis Putin vinner, er det en tragedie for ukrainerne, men det er også farlig for oss.»
Denne fastheten er avgjørende. Og den avtvinger respekt.
Noen ser på Stoltenberg som vår mann i Brussel. Det er naivt. Andre ser ham som amerikanernes mann der. Det er altfor firkantet.
Selv om vi i hans tid har sett et Nato som har adoptert USAs økende kritikk av Kina. Vi har også sett ham insistere på at europeerne må ta en større del av den økonomiske forsvarsbyrden. Og vi har hørt ham understreke lærdom- men om at autoritære regimer finner sammen.
Historiens dom over vår tids beslutnin- ger tilhører fremtiden. Da skal plusser og minuser gjøres opp. Politiske og mili- tære valg vil bli karaktersatt fra skyg- gene disse kaster de nærmeste tiårene.
Det eneste som er sikkert, er at det vil bli skrevet bindsterke verk om Natos Stoltenberg-epoke. Da er kanskje hans forhold til amerikanske presidenter verdt en egen studie.
For George W. Bush stolte ikke på ham og inviterte aldri Stoltenberg til Det hvite hus. Obama gjorde ham til general- sekretær. Trump utpekte Stoltenberg – til nordmenns lattermilde forbauselse –til «min største fan». Og nå nekter altså Biden å gi slipp på ham.
I 2024 må det uansett være over. Da er det igjen amerikansk presidentvalg. Og enda så usannsynlig det burde være, så kan Trump bli USAs 47. president.
I et slikt scenario vil det være sjan- sespill å la en realitystjerne uten doku- mentert selvkontroll få ansvaret for å finne en ny Nato-leder. Derfor må Jens Stoltenberg takkes av i god tid før val- get.