Page 66 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2023

Etter elleve år i Lu!forsvaret, inklu- dert verneplikten, ville jeg prøve noe nytt. I så måte har mitt første utenlandsoppdrag svart til forvent- ningene. Denne type arbeid har jeg stor glede av og $nner god mening
i. Om jeg blir spurt om å fortsette, vil jeg umiddelbart svare ja, sier Jonas.
For 29-åringen fra Oslo har oppholdet som FN-observatør i Midtøsten har gitt mersmak.
Hva er det som er så meningsfylt med å være ubevæpnet militær observatør i grenseområdene mellom Israel, Syria og Libanon, det som kalles Golan-høyden, okkupert og delvis annektert av Israel?
– Det er nettopp slik som du sier, vi opererer ubevæpnet. Det er utelukkende en fordel. Fordi vi ikke bærer våpen, utgjør vi heller ingen trussel. Det vet partene, og det vet de lokale menneskene. De stoler på oss, nettopp fordi vi ikke kommer veltende ut av kampvogner med våpen i hånd.
De hvite sivile bilene, bare med FN-logo på panser og dører, inviterer lokalbefolkningen til normalt samkvem med soldatene. Det er en givende hverdag.
– Vi stiller spørsmål, og de prater og for-
teller om livet og om ting som plager dem, og som de formelt vil klage på. Det er saker vi rapporterer videre, og som gjerne $nner en løsning, sier Jonas til Forsvarets forum.
Han og Anders presiserer at etternavn ikke er OK ettersom det de gjør, er vikti- gere enn hvem de er. Vi møter de to nord- mennene ved et av de mest spektakulære utsiktspunktene på Golan-høydene, med fullt utsyn over nærområdene i tre land, Israel, Syria og Libanon.
– Naturen tar nesten pusten fra deg, sier bergenseren Anders, uten å nevne Ulriken med et eneste ord.
– Min tid her nede er snart over, sier han. Seks måneder på den syriske siden, og det siste halvåret her på det israelsk-ok- kuperte Golan, blir om kort tid avløst av en tilværelse i Marinen på Haakonsvern, sier han, men legger til at han føler seg priviligert som har fått den erfaringen som det fredsbevarende arbeidet for FN har gitt ham.
– For å være ærlig visste jeg lite om denne regionen for jeg kom med på dette UNTSO-oppdraget, men i et miljø med godt og erfarne oserer har læringskur- ven vært bratt, legger han til.
En som kjenner regionen godt, er tid-
ligere general og sjef for UNTSO Robert Mood, nordmannen var også generalse- kretæren i FNs utsending til Syria i starten på det som ble en borgerkrig.
– Det er ingen tvil om at UNTSO i høyeste grad har en relevans, selv om det har vært #ere gigantoperasjoner i FN-regi der organisasjonen o!e blir en del av pro- blemet, fordi det umiddelbart forventes at med FN kommer det fred, sier Robert Mood.
Han mener det er viktig å se på helhe- ten og trekke lærdom av de feilene FN har gjort ved større operasjoner.
– Veien videre for FN er å forberede fredsoppdrag som legger til rette for poli- tiske veivalg for partene. Kanskje burde man i UNTSO bli bedre til å sende erfarne instruktører til land i kon#ikt, sier Mood, som også understreker hvor viktig det er at observatørene er ubevæpnet.
– Det gir en unik relasjon med lokalbe- folkningen og et spesielt innblikk i folks hverdag i et område hvor det også hersker usikkerhet. Observere, rapportere og assis- tere er de viktigste elementene i denne jobben som disse unge nordmennene har påtatt seg, sier den tidligere generalen og FN-veteranen Rober Mood.