Page 12 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2021

12
STANG INN
HARALD STANGHELLE Kommentator
Vet vi ikke
hva krig er?
Begrepet «nye kriger» dukket opp på 90-tallet. Nå er mange av dem utkjempet, men vi mangler fortsatt ordene som skal til for å beskrive hva vi holder på med.
Obama med sin sylskarpe analyse:
«Det er lett å se for seg en situasjon hvor vi i mangelen på en klar strategi ender opp med å være i Afghanistan om fem år, om åtte år, om nye ti år. Og vi vil ikke gjøre det med en klar intensjon, men bare på grunn av treghet. Eller uvillighet
til å stille oss selv tøffe spørsmål.»
MANGEL PÅ LANGSIKTIG STRATEGI
Akkurat dette skjedde. Men selv om USAs mektige president så dette krystallklart, var han ute av stand til å gjøre noe med det.
Afghanistan er historie, men illustre- rer med all uønsket tydelighet hvilken ulykke mangel på langsiktig strategi kan føre til. Vi har sett at kvinner og menn i uniform gjorde sin fordømte plikt mens politikerne sviktet sin.
Det skjer fordi grunnleggende spørs- mål om krigens mål og mening ikke ble besvart. Da har man heller ingen bære- kraftig idé om hvilken krig man er i ferd med å starte eller la være å avslutte.
Vi har sett det samme i nesten hele den fatale rekken med kriger etter den kalde krigen. Derfor trenger vi ikke en larmende taushet, men snarere en dypere debatt om hva dagens kriger innebærer. Vi trenger kanskje til og med et mere rikhol- dig vokabular for å forstå hva det er vi er i ferd med å rote oss inn i.
For det kan det fortsatt være gode grun- ner for å gjøre i årene som ligger foran oss. Men det minste vi kan kreve, er at beslut- ningstakerne da har en viss peiling på hva vi gjør.
(Kilder: Harald Høibacks bok «En kort introduksjon til Carl von Clausewitz» var i høst bakgrunn for et seminar med Høiback, Sverre Diesen, Øyvind Østerud og Jacob Bør- resen som foredragsholdere. Denne kommen- taren er inspirert av boken og seminaret.)
Kabuls lynraske fall i august var et gedi- gent sjokk. En ydmykende slutt på et 20 år langt kaos. Altfor mange liv og enormt mange bortkastede milliarder senere kan vi nøkternt slå fast at her gikk ikke bare det meste galt. Her gikk alt galt. Likevel er debatten etter sammenbruddet ikke-eksis- terende. Knapt noen norsk politiker fra de siste 20 årenes ansvarlige regjerings- partier har invitert til debatt. Ingen har utøvet aktiv selvkritikk.
FOR PINLIG?
Det kan nesten virke som om sammen- bruddet i Kabul var en slags naturkatas- trofe. Noe ingen egentlig kunne gjøre noe med. Det måtte på et vis bare bli slik.
Kanskje er det for pinlig å diskutere. Kanskje oppleves hele Afghanistan-kom- plekset for sammensatt. Eller kanskje mener det politiske Norge at Godal-rap- porten fra 2016 har sagt det meste. Noe spissformulert konkluderes det der med at den norske Afghanistan-innsatsen knapt nådde noen av målene som ble satt, bort- sett fra den nasjonale investering det forhåpentlig er at vi viste oss som USAs lojale allierte. Men kanskje stikker uviljen mot å diskutere hva det var som traff oss, dypere. Kanskje mangler vi vokabularet som skal til.
For i den fascinerende og spennende boken «En kort introduksjon til Carl von Clausewitz diskuterer oberstløyt- nant Harald Høiback nettopp hvordan kri- gene etter den kalde krigen er blitt et slags
ingenmannsland hvor ingen føler seg helt hjemme. Og da i et strategisk perspektiv – forstått som broen mellom politiske ambisjoner og militære handlinger.
KRIG OG UTVIKLING
90-tallets vestlige intervensjon på Balkan og i Somalia, den katastrofale Libya-krigen og den enda mer katastro- fale Irak-krigen i vårt nye århundre. Og så Afghanistan, selvfølgelig! Ingen av dem har vært kriger med det politiske mål å erobre nytt land eller ta tilbake tapte territorier. Knapt noen av dem fortjener betegnelsen forsvarskriger. Og ingen av dem har hatt klare og langsiktige mål for bruken av militærmakt.
«Militærmakt, og da spesielt luftmakt, er redusert til noe man kaster etter pro- blemer man ikke ser noen annen løs- ning på», er Høibacks like skarpe som spissformulerte analyse. Det er godt sett og bør egge til både debatt og forskning. Afghanistan kommer for all fremtid til å stå som et skrekkens eksempel. Også på en allianse som holdt seg med motstri- dende strategier – fra straffeekspedisjon til nasjonsbygging.
«Krig og utvikling går dårlig sammen», sa Bjørn Tore Godal tørt da han la frem sin 231 siders rapport. Nøkternt kunne han konstatere at «Mål og virkemidler i Afg- hanistan-engasjementet har til dels vært i konflikt med hverandre og endret seg underveis».
Allerede i 2010 kom president Barack