Page 104 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2022

HISTORISK
UNDERSØKENDE JOURNALISTIKK: Enqueter blant soldatene var populære innslag. Her Giv akt nr. 71 1946.
Og årsaken finner skribenten i at nærsynt partipo- litikk etter krigen har tatt over for et nasjonalt hel- hetssyn.
«I fem år stod de politiske traverne på stallen i de forskjellige partistutteriene. Så ble de sluppet løs , og yre som hingster om våren kastet de seg ut i en vill partipolitisk galopp, blinde for alt annet enn sitt parti og dets interesser». [...] «Og så spør man: 'Hvorfor Aust- ralia?' Er ikke skuffelse et av svarene på spørsmålet?»
MEDIEKRITIKK OG REDAKTØRANSVAR
Polarposten (Organ for D.K.N., Harstad) tar 12. okto- ber 1946 opp medienes behandling av Forsvaret med et saftig angrep på Dagbladet, som avisen mener er forsvarshatere.
«Dagbladets parole er: Er det en utilfreds soldat så kom ned til redaksjonen og hyl med oss», skriver redaktøren, fenrik F. Pardis Haraldson.
Saken det gjelder, er Dagbladets angrep på taushets- plikten for soldater, en erklæring på ære og samvittig- het om at jeg «bare når tjenesten tilsier det, skal omtale tjenestesaker som kommer til min kunnskap under min tjeneste ved ...... Denne forpliktelse gjelder også etterat jeg har fratrådt tjenesten. Jeg er oppmerksom på at brudd på taushetsplikt kan medføre refselse eller straff og eventuelt tap av tjenesten».
I 1952 ble den første konferansen for leiraviser holdt. Her fastslår konferansen at «Leiravisen må ha lov til å ta opp hvilken sak som helst som ikke røper militære hemmeligheter, og at det er ønskelig at annen form for sensur ikke finner sted».
Hvordan står det til med redaktøransvaret i dag?
– Det er annen forståelse av prinsippet om redak- tørens uavhengighet i dag enn tilbake i årene etter krigen, sier Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.
– Men også i Norge, der vi troner på toppen av pressefrihetsindeksen år etter år, er det trusler mot det redaksjonelle friheten. Det er særlig innen fagpressen og lokalt eide lokalaviser at vi ser eksempler på press mot redaktøransvaret. Felles for lokale medier og fag- pressen er jo at man her er tett på de man skriver om,
ETTERKRIGSTIDEN: Leiraviser fra etterkrigstiden viser hvordan de norske soldatene opplevde tiden etter andre verdenskrig.
sier hun.
Når det gjelder Polarpostens artikkel fra 1946, er
generalsekretærens inntrykk at det har skjedd en kul- turendring.
– Det vil kunne finnes eksempler på at man kan ta opp forhold som kan innebære brudd på taushetsplik- ten dersom det har stor samfunnsmessig betydning. Også ansatte i Forsvaret har ytringsfrihet – selv om det jo naturligvis er ulike former for sikkerhetsklarering, sier hun.
I dag vil det være dypt problematisk for en journa- list å undertegne en taushetserklæring.
– Er du fri og uavhengig, så er du det! I det hele tatt mener jeg at medarbeidernes ytringsfrihet er et viktig og ikke tilstrekkelig belyst felt. Gjennom tilbakemel- dinger opplever jeg en sterk lojalitet blant ansatte, men også frykt for represalier om man retter kritikk mot eget arbeidssted, sier Nybø.
Hun er generelt bekymret for ytringsfriheten og ytringsrommet i det norske samfunnet.
– Oslo Redaktørforening har tidligere gjennomført undersøkelser av ansattes ytringsfrihet i politiet, helse- vesen og i skoleverket. Det er ofte slik at de fleste er for stor grad av åpenhet, inntil det gjelder dem selv. Problemet er altså praksis, mener Nybø.
104 FORSVARETS FORUM