Page 18 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2022

STANG INN
HARALD STANGHELLE Kommentator
Oppgjør i åpent lende
18
Nordmenn flest stoler på at Forsvaret kan beskytte oss hvis det verste skulle skje. Det er slett ikke opplagt.
frem tre uhyre viktige dokumenter som legger avgjørende premisser for For- svarets fremtid: Forsvarskommisjonen med Knut Storberget i førersetet. Total- beredskapskommisjonen, som ledes av tidligere forsvarssjef Harald Sunde. Og så skal forsvarssjef Eirik Kristoffersen innen 31. mai legge frem et helt nytt fag- militært råd. Dette siste skal i et 10–20 årsperspektiv svare på hvordan Forsva- ret skal innrettes.
Ingen trenger fortelle Eirik Kristof- fersen hvor viktig dette er. Og hvordan det forsvars- og sikkerhetspolitiske bil- det i Europa har endret seg siden forrige gang en forsvarssjef ga regjeringen sitt råd.
Da valgte politikerne en utilstrekke- lig minimumsløsning. Det er en politisk øvelse som ikke må gjentas i 2023.
Krigen har ført til at Stortinget sam- ler seg om å ruste opp. Og sannsynligvis «kommer det i lang tid til å bli mindre politisk spill om Forsvaret», spådde den informerte politiske analytikeren, Aslak Bonde, i Norges Forsvar.
Dessverre er det slett ikke sikkert at spådommen blir til virkelighet. Også fordi vi allerede ser hvordan kombina- sjonen av stramme budsjetter og mange gode formål virkelig plager politikerne. Det kommende året blir tøft i så måter.
Da kan det være et godt grunnlag å huske at totalt har hele 78 prosent «høy», «ganske høy tillit» eller «noe tillit» til at Forsvaret kan beskytte oss hvis vi angripes av en fremmed makt.
For i en slik massiv tillit ligger en for- pliktelse. Og det er ikke bare Forsvaret som må gjøre seg denne tilliten verdig. Det må også politikerne med ansvar for å fylle verktøykassen.
Den siste tiden har det foregått en bemerkelsesverdig åpen samtale om hvordan det står til med Forsvaret.
Bakteppet er naturlig nok den bru- tale russiske krigføringen i Ukraina. For forestillingen om et Europa i dyp og vedvarende fred er knust. Det samme er tesen om at krig begrenser seg til mili- tær aktivitet. Og selv her hos oss i nord er det innført skjerpet beredskap.
Det er i denne dramatiske situasjo- nen at forsvarssjef Eirik Kristoffersen må konstatere at det er «vanskelig å forklare at et land som tjener så mye penger på gass og kraftprisene ikke kan bruke nok penger på forsvar» (Dagens Næringsliv).
For selv dagens utilstrekkelige lang- tidsplan er ikke finansiert. Og blant Sol- berg-regjeringens forsvarsarv finner vi et blankt nei til det Kristoffersens for- gjenger, admiral Haakon Bruun-Hansen, i 2019 sa han trengte for at Norge skulle ha en tilfredsstillende forsvarsevne.
Frem til 2021 rapporterte dagens forsvarssjef «ikke tilfredsstillende» for beredskap i krise og krig. I fjor lød status «lite tilfredsstillende», men selv denne var skjør.
Samtidig går det ikke etter planen med å kutte 2,3 milliarder byråkrati-kro- ner for å få råd til flere soldater. En drei- ning fra byråkrati til det operative som Stortinget har bestemt, men der gjen- nomføringen ligger langt etter planen.
Det er dette forsvarsminister Bjørn Arild Gram adresserer når han helt
åpent erklærer seg som «frustrert». For statsråden har «sett noe han ikke liker», og han er meget klar i sin situasjonsbe- krivelse:
«Det er for mye ansvarspulverise- ring. For uklar ansvarsfordeling. Vi sli- ter med styringen i forsvarssektoren. Vi oppnår ikke resultater i stil med ressur- sene som brukes.» (Aftenposten)
Slik er altså diagnosen til en nykom- mer på toppen av Forsvarsdepartemen- tet. Hans oppskrift på bedring er å gi Forsvaret større frihet til å gjøre jobben sin. Mindre departemental detaljstyring. Og større tillit til forsvarssjefen.
Dette høres ut som nye toner som nok virker forlokkende på mange offi- serer. Det er jo ikke akkurat dagligdags at en forsvarsminister tar denne type oppgjør i åpent lende. Kanskje det måtte en politisk praktiker med bakgrunn i KS til for å se denne problemstillingen inn i hvitøyet.
Samtidig ligger det en snubletråd i dette. For her snakkes det om reformer for å nå mål som allerede ligger inne i dagens planverk. Det fører ikke en eneste frisk krone til forsvar av landet vårt. Og det kan ikke skjule at Norge er det eneste av de Nato-land som grenser til Russland, som ikke har en plan for å nå alliansens 2-prosentmål. Noe også Norge har forpliktet seg på.
For selv om forsvarsbudsjettene de siste årene har økt, ja, så har andelen av BNP gått ned.
På forsommeren neste år legges det