Page 5 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2022

tap
til oppløsningen av Sovjetunionen. Per- sonlig kom han aldri med noen offentlig uttalelse vedrørende Russlands invasjon av Ukraina, men flere ting tyder på at han var dypt sjokkert over overfallet. I slutten av juli sa hans nære venn, journalisten Alekseij Venediktov, at Gorbatsjov ble veldig opprørt da han fikk høre om at Putin hadde satt i gang en invasjon av Ukraina. Ifølge Venediktov skal Gorbat- sjov ha ment at Putin «ødela livsverket hans». Gorbatsjovs personlige tolk, Pavel Palazhchenko, har også uttalt at Gorbat- sjov var traumatisert av det russiske over- fallet på Ukraina før han døde.
Madeleine Albright var barneflykt- ningen som ble USAs mektigste kvinne. Hun var USAs 64. utenriksminister, og den første kvinnelige sådanne. Fordi hun var født i utlandet, var hun uak- tuell som amerikansk presidentkandi- dat. Hun satte betydelige spor etter seg i amerikansk utenrikspolitikk både i Bosnia-Herzegovina og i Midtøsten. Albright var også USAs FN-ambassadør, og i 2012 ble hun overrakt presidentens
frihetsmedalje. Hun kom til USA som tsjekkisk flyktning som 11-åring, og fikk ikke vite at familien hennes var jødisk og at mange familiemedlemmer var drept i konsentrasjonsleire før etter at hun ble utenriksminister. Albright døde av kreft 23. mars, 84 år gammel.
Tidligere forsvarsminister Ashton Carter var utdannet fysiker og middel- alderhistoriker ved Yale og Oxford. Han tjenestegjorde både under republikan- ske og demokratiske administrasjoner i forsvarsdepartementet, hvor han jobbet med forsvarsstrategi og Nunn-Lugar-pro- grammet, som fjernet atomvåpen fra Ukraina, Kasakhstan og Belarus. Som forsvarsminister ledet han operasjonene for å slå terrororganisasjonen IS i Syria og Irak. Han sto også bak politikken som gjorde det mulig for amerikanske kvin- nelige soldater å tjenestegjøre i kamp, og som muliggjorde at transpersoner åpent fikk tjenestegjøre. Han mottok Distingu- ished Service Medal hele fem ganger. Han døde 24. oktober, rett etter at han hadde fylt 68 år.
Japans lengstsittende statsminister Shinzo Abe var opptatt av å endre den pasifistiske grunnloven som ble pålagt Japan etter andre verdenskrig, og vil huskes for sin innsats for å gjenopp- rette landets militære styrker. Han var en forkjemper for ambisiøse økonomiske reformer og skapte viktige diplomatiske forbindelser. Abe hardt ut mot Nord- Korea og fulgte også en hard linje mot Sør-Korea om uløste tvister fra krigsti- den, men gikk inn i en fredsmeglerrolle mellom USA og Iran. Han forsøkte også å reparere båndene til Russland og Kina. Han lyktes delvis, men greide ikke å nå målene sine fullt og helt. Han hadde derfor planer om å stille til valg på nytt, men under et valgkamparrangement i sommer, ble han utsatt for et attentat og drept av en mann med et hjemmelaget skytevåpen. Abe døde av skadene han ble påført 8. juli, 67 år gammel.
2022 vil ubønnhørlig bli stående som et av de årene der et kapittel i verdenshis- torien ble lukket, og et nytt tok til.
J Ø
I L
M
R
K
E
T
Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten. Norsk Presseforbund pfu@presse.no
presse.no
M E
2041 0652 Trykksak KONTAKT REDAKSJONEN
E-post: tips@fofo.no
BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo
FORSVARETS FORUM 5