Page 62 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2022

NABOBLIKK
De kunne være scener for Jens Stoltenberg som ny James Bond i «From Nato with love». I den kalde vannkrigen anno 2022 ligger de der, den ene større enn den andre, uten å rikke seg.
På forskjellig vis har russerne i flere tiår påvirket at det er liten eller ingen militær aktivitet på tre av dem.
Nordens øyer strekker Nordens ytre grense tusenvis av kilometer. Øst for Sveriges østkyst er ikke forlengelsen så veldig stor. Videre ut fra den norske vest- kysten breier nordiske sjø-og landområder seg derimot til Amerika og inn i Arktis. Grønlands nordligste punkt er bare 70 mil fra Nordpolen, og i sommer ble Canada og Danmark enige om en felles grense på den lille øya Hans Ø nordvest for Grønland.
Vi har en felles nordisk identitet, men den har ringvirkninger som preges av om det sikkerhetspolitiske blikket er rettet mest mot Arktis, Norskehavet, Nordsjøen eller Østersjøen.
ARKTIS VRS ØSTERSJØEN
I 2009 la tidligere utenriksminister Thor- vald Stoltenberg frem sine forslag til et nordisk utenriks-og sikkerhetspolitisk samarbeid. Finnene mente at rappor- ten hadde et for vestnordisk fokus som tenkte mer på Arktis enn på Østersjøen. Det gjorde de også da Stoltenberg-oppføl- geren, som ble ledet av islendingen Bjørn Bjarnason, kom i 2020.
Noe av det samme kan finner og andre lese i Forsvarsdepartementets forslag til norsk statsbudsjett for 2023. Det vises først til at Norge regner med at Russland vil øke sitt militære nærvær både i nord og i Østersjøen, men deretter står det: «Av særskilt interesse for Noreg er det at Arktis og nordområda får stadig større merksemd i amerikansk strategisk ten- king, ikkje minst i lys av auka russisk og kinesisk interesse for nordområda og at Sverige og Finland søkjer medlemskap i NATO».
DET VAR EN GANG: President Vladimir Putin ønsket Jens Stoltenberg velkommen som ny generalsekretær i Nato i 2014. Bildet er fra den russiske regjeringens representa- sjonsbolig i Moskva i mai 2009, da begge var sine lands statsministre.
«Vi har en felles nordisk identitet, men den
har ringvirkninger som preges av om det sikkerhetspolitiske blikket er rettet mest mot Arktis, Norskehavet, Nordsjøen eller Østersjøen»
62 FORSVARETS FORUM
De geografiske avstandene er så store at vi mentalt også står med ryggen mot hverandre. Fra nordvest på Grønland til Øland er det omtrent like langt som fra Oslo til Teheran. Her snakker vi om avstander som tilsvarer lange Norges lengde fra Nordkapp til Lindesnes tur-re- tur.
Innbyggerne i Grønlands hovedstad Nuuk påvirkes av at det er kortere i luft- linje til Washington DC enn til Helsing- fors. Det sier noe om Nordens geografiske størrelse at det fra russiske Kaliningrad i Østersjøens sørøstlige hjørne er over 13 ganger så langt til Nuuk som til Gotland.
TRE KATEGORIER ØYER
De åtte øyene vi tar for oss her kan deles i tre grupper: ett selvstendig land, tre selv- styreområder og fire svært forskjellige, men strategisk beliggende øysamfunn.
Fristelsen til å ta med Shetland og Orkn- øyene motstås, tross deres «færøyske» beliggenhet, historisk nordiske tilknyt- ning og betydning under 2. verdenskrig.
Åland er det nordlige Østersjøens vari- ant av Færøyene i Atlanterhavet. I likhet med Grønland har disse tre øysamfun- nene i rykk og napp skaffet seg mye selv- styre. I dag er det likevel ikke noe som tyder på at navlestrengen til henholdsvis Finland og Danmark blir klippet over med det første.
Både hver for seg og samlet snakker vi her om åtte viktige Norden-brikker i det globale sikkerhetspolitiske spillet. Totalt har de åtte neppe mer enn 650.000 inn- byggere til sammen, og islendingene er i flertall. Da tar de åtte det igjen i antall kva- dratkilometer som stikker opp av diverse hav. Med Grønlands hjelp er de dobbelt så store som Norge, Sverige, Danmark og Finland til sammen.
Men også uavhengig av storebror aller lengst vest ligger disse nordiske øysam- funnene slik til at alle mektige aktører har dem med som brikker i sin strategiske tenkning. Det gjelder flere enn USA, Russ- land og Kina – og FN, Nato og EU.
La oss derfor ta en rask nordisk øyhop- ping med korte opphold for raskt å rekke over helheten:
FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB