Page 86 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2022

FRILUFTSLIV
Vannet! Jeg tar meg i å ha beun- dret stillheten og omgivelsene så lenge at jeg har glemt kjelen med vann jeg satte på før jeg gikk ut. Vinduet er dekt med damp, og det er ikke like mye
vann i kjelen, men nok til morgenkaffen. Vedovnen har begynt å varme og morgen- lyset utenfor øker jevnt. Jeg ser på kartet og prøver å tenke ut en vandrerute. Jeg vil innom Treriksrøysa, grensepunktet mel- lom Norge, Finland og Russland, før jeg følger finskegrensa nordvest og nordover mot Svanvik, hvor turen skal ende om ti dager. Jeg kjenner en dyp glede blandet med en iver etter å komme i gang.
Turkompisen min Stumpen er med, og han bærer sin egen mat pluss litt til. Han løper lett gjennom lyngen, og sammen følger vi kompasset sørover mot Treriks- røysa. Isen som lå her under siste istid, lå relativt i ro, noe som har resultert i et flatt landskap. Terrenget er lettgått, men det er ingen stier, så jeg må orientere med
kart og kompass. Det kan til tider være noe utfordrende når det bare er skog, men sikre holdepunkter som bekker, vann og myr hjelper godt.
ULV, ULV
Ved treriksrøysa, litt over 1 mils vandring fra Ellenkoia, tar vi en pause. Jeg ser litt på Russland og litt på Finland, pakker sekken og går videre. Nå føler jeg vi går inn i det øde hjørnet av Pasvik. Hjørnet som grenser mot Finland, hvor villmar- ken bare fortsetter. Dette er området hvor jeg som ungdom så Lars Monsen på TV se en svart ulv på andre siden av grense- gjerdet. Et TV-øyeblikk som for meg lenge har beskrevet dette området som virke- lig vilt. Hendelsen følger meg i tankene mens vi går. Jeg kikker litt ekstra rundt og over gjerdet, men ser naturligvis ingen ting før Stumpen brått stopper opp ved et spor og snuser kraftig. Vi står midt på en liten myr, og det kan virke som han ikke helt forstår seg på sporlukten. Jeg ser tar
en nærmere kikk og er ikke i tvil. Ulv. Fra i dag! Går noen ekstra runder for å dob- beltsjekke at jeg ikke er så ute etter å se ulv at Stumpens spor spiller meg et puss, men det er ikke hans. Nysnøen er puffet til side og konstanterer at det ikke er gam- melt heller. En fantastisk opplevelse. Jeg får en varm følelse gjennom kroppen og føler meg heldig. En ekstra dimensjon til den allerede etablerte villmarksopplevel- sen det er å være her fester seg.
Idet mørket faller på ved 14:30-tia, runder vi odden ved Finskebukta på Grenseparvassvatnet og trasker på isen over vannet til Grenseparvasshytta. En sjarmerende liten koie jeg forelsker meg i fra første øyekast. Alene her inne ligger den, på en liten høyde ovenfor vannet, i tradisjonell laft, omkranset av furuskog. Jeg får fyr i jøtulen, koker vann og tenner stearinlys. Skriver dagbok mens den andre hånden kiler Stumpen bak øret. Stillhe- ten fortsetter å forbløffe meg kombinert med den brede følelsen av å være midt i
MORGENSTEMNING I LEIR. Stumpen hygger seg i lyngen og jeg koker kaffe. Det er uproblematisk å bare bruke tarp på tur her. 86 FORSVARETS FORUM