Page 18 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2023

STANG INN
HARALD STANGHELLE Kommentator
18 FORSVARETS FORUM
Krigstrette demokratier?
Ukraina taper hvis de vestlige demokratienes støtte smuldrer opp.
Da britenes ferske utenriksminister, David Cameron, la sitt første uten- landsbesøk til Kiev, var det for «å vise at Ukraina ikke er glemt». Og da Tysklands forsvarsminister, Boris Pistorius, nylig varslet en dobling av militærstøtten til Ukraina, var det også «for å vise at kri- gen ikke er glemt».
Hverken handlingene eller ordvalget er tilfeldig. Det er heller ikke bekymrin- gen som ligger bak.
For det brer seg en stemning i de vestlige demokratiene om at støtten til krigen i Ukraina nærmer seg et vende- punkt. De siste månedenes harde kam- per kan ikke skjule at man langt på vei står overfor en stillingskrig. Den kan bli langvarig. Sommerens offensiv har ikke ført til det gjennombrudd Ukraina og landets støttespillere håpet på.
Det setter vestlig støtte til Ukraina på prøve. Ikke minst gjelder det i USA. Og det er nettopp dette Putin-regimet har ventet på. Eller som forfatteren Jade McGlynn beskriver det:
«Kreml kan se en klar vei fremover og maler ned Ukraina mens det venter på at vestlig motstandskraft og forsynin- ger skal tørke opp.»
Altså spekuleres det i Moskva på en slags «demokratisk svakhet»hos oss. En tro på at vestlig utholdenhet ikke er spe- sielt slitesterk når det begynner å røyne på. Og en bevissthet om at krigstretthet er et fenomen som når demokratiene før det når autoritære stater. I Kreml
trenger man jo ikke ta hensyn til åpne samfunnsdebatter og frie valg.
Selvsagt er det USA som er den viktigste brikken i dette spillet. Ame- rikansk økonomisk og militær støtte har vært avgjørende for den ukrain- ske krigføringen. Og nettopp der har «en krigstretthet begynt å gjøre seg gjelende», skal vi tro professor Gerard Toal som i november var gjest på NUPIs Russland-konferanse her i Oslo.
Dessverre tyder mye på at professo- ren har rett.
Meningsmålingenes nakne tall for- teller om en synkende støtte blant ame- rikanske velgere til å hjelpe Ukraina. 41 prosent av amerikanerne mener støtten er for stor, viser Gallups oktobertall. Det er en økning fra 29 prosent i juni. Men fortsatt mener 33 prosent at hjelpen er på riktig nivå, mens 25 prosent mener USA ikke gjør nok.
61 prosent av amerikanske velgere mener imidlertid det er riktig med en tidsbegrensning på USAs finansielle støtte til Ukraina. Det er et signal om hvilken vei dette går.
President Volodymyr Zelenskyj ble mottatt som en helt da han for et drøyt år siden gjestet USA. Da han kom tilbake nå i september, var mottagelsen langt mer nedtonet.
Og om mindre enn et år er det pre- sidentvalg. Der tyder det meste på at det igjen blir en tvekamp mellom Joe Biden og Donald Trump. Akkurat nå leder Trump på målingene.
Det vil være en hevngjerrig Donald Trump som i så fall vil overta det ame- rikanske statsroret.
Fra hans forrige periode huskes en president helt uten dypere forståelse for det transatlantiske samarbeidet. Han
truet til og med å trekke USA ut av Nato Med sitt oppblåste ego har Donald Trump hevdet han bare trenger 24 timer på å få slutt på krigen i Ukraina. Bak seg har han republikanske velgere der hele 84 prosent mener det må settes en tidsfrist for USAs støtte. Mange republi- kanere er skeptiske til det amerikanske
Ukraina-engasjementet.
Slikt må være musikk i Vladimir
Putins ører. Og slik kan krigen i Ukraina bli et kappløp frem mot det amerikan- ske valget.
Det er i dette perspektivet vi må minne oss selv om hva som står på spill. Én ting er at krigen står mellom fri- het eller tyranni som fremtidens bunn-
planke i det ukrainske samfunnet. Like viktig er at en fredsløsning som påtvinges ukrainerne, legger veien åpen for mer aggresjon. Det er i vår demokra- tiske og sikkerhetsmessige egeninte-
resse at Ukraina vinner.
Alt annet kan stimulere de nye
tsarene i Kreml til nye trusler og mer aggresjon.
Det er derfor mange - med Jens Stol- tenberg i spissen - fremstiller dette som et eksistensielt spørsmål også for resten av Europa. «For hvis Putin vinner, er det en tragedie for ukrainerne, men det er også farlig for oss.», er advarselen fra NATOs generalsekretær.
Det britiske Kiev-besøket og den økte tyske støtten er tegn på at dette alvoret fortsatt er der.
Men i liberale demokratier må også velgerne være villig til å bidra til å betale sin del prisen.
Det er faktisk opp til å oss å gjøre det russiske håpet om manglende utholden- het til skamme.