Page 46 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2024

K R O N I K K
åpne grenser og markedskapitalisme i en
tid der individuelle rettigheter og frihet
var normalisert. Dersom unge mennesker
bare kunne tatt over makten, ville alt
vært annerledes.
Realiteten er mye mer komplisert. For
det første har unge russere aldri kjent til
noe annet enn Putin. De har ikke opplevd
et normalt demokrati eller i det hele tatt
et kvalitativt annerledes lederskap.
De har også lært seg at konformitet
har sine fordeler. Parallelt med stadig
mer undertrykkelse har Putin-regimet
brukt et bredt spekter av belønninger
for å beholde unge russeres lojalitet.
Det inkluderer spesielle privilegier for
dem som tjenestegjør i hæren, jobber i
forsvarsindustrien eller på andre måter
viser at de følger regimets linje.
Det har også gått inn for å bruke patri-
otiske ungdomsbevegelser og sosiale
medier til å forme holdninger og bygge
lojalitet.
Den kumulative effekten på unge
mennesker av denne blandingen av brutal
undertrykkelse og aggressiv kurtisering
er, i det minste foreløpig, taushet. Blant
unge russere i dag er det få tegn på noen
meningsfulle motstandsbevegelser. I ste-
det ser det ut til å være mange passive
eller aktive konformister, som benytter
seg av mulighetene som den fortsatt til-
stedeværende markedsøkonomien eller
større bedrifter tilbyr unge karrierejegere.
De er til tider langt fra idealene til
Kreml, som mener unge mennesker bør
være lydige arbeidere i forsvarsindustrien,
soldater og mødre med mange barn, som
følger tradisjonelle verdier.
Til og med disse arkaiske prospektene
virker ikke helt bak mål for mange. Dog
er den utadvendte oppførselen bare en
del av historien og gir et bilde på hvor
vanskelig det er å bryte med putinismen.
UFRIVILLIGE LOJALISTER
Historien om russiske unge i de to, og
det halve tiåret siden Putin kom til mak-
ten, er på mange måter fullt av motset-
ninger.
Inntil rundt 2018 var yngre russere,
og spesielt unge voksne i alderen 18 til
24, generelt de mest lojale til regimet,
ifølge data som er samlet inn av det uav-
hengige Levada-senteret. Dette funnet
er bare paradoksalt på overflaten. Ved
begynnelsen av Putin-regimet, da dagens
20- og 30-åringer var små, fikk Russland
store fordeler av den sterke økonomiske
veksten. Den var et resultat av markeds-
økonomien som ble bygget på 90-tallet, og
høye energipriser i de tidligere årene av
dette årehundret. Dermed vokste de opp
i en mer komfortabel tid med voksende
markeder, nye kommunikasjonsmidler,
åpne grenser og høyere forbruk.
Likevel kjenner denne generasjonen
nærmest ikke til demokrati, som hvileløst
ble sablet ned av regjeringen. Selv om de
hadde blitt ultramoderne konsumenter,
ble aldri unge russere og mange av deres
eldre motparter fullstendig moderne
borgere. De forsto ikke verdien av at
makthaverne skulle skiftes ut og der-
med frie valg. Regimet leverte allerede
fordeler til konsumenten slik det var.
For de fleste russere var ikke lojaliteten
til systemet uttrykt i deres aktive støtte
til putinismen, men heller i form av deres
likegyldighet til politikk.
Men så kom det et merkbart skifte som
startet rundt 2018. Russland ble mer og
mer lukket, og dette var bekymringsfullt
for en generasjon som hadde vokst opp i
et modernisert og relativt åpent samfunn.
Måten regjeringen og Putin opererte på,
begynte å bli betegnet som gammeldags
og virket håpløst utdatert. Unge mennes-
ker ble mye mer oppmerksomme på det
stadig skrumpende politiske handlings-
rommet og ble mer skeptiske overfor
regimet.
De endrede holdningene ble også
påvirket av en ny form for protest, som
«De er til tider langt fra idealene til Kreml, som
mener unge mennesker bør være lydige arbeidere
i forsvarsindustrien, soldater og mødre med
mange barn, som følger tradisjonelle verdier. »
46
slo rot blant de unge.
Til tross for at jurist og aktivist Alek-
sej Navalnyj var en av frontfigurene for
massedemonstrasjonene i 2011 og 2012,
vokste han ikke frem som opposisjons-
leder og inspirasjon for unge før senere
i tiåret. Da bygget han en effektiv orga-
nisasjon og begynte å sette tonen for en
ny type politisk ansvarsfølelse.
Heller enn bare et symbol for Russ-
lands fremtid fungerte han som en modell
for hvordan opptre og diskutere. Han
talte på en moderne, uformell måte og
med enklere språk, som sto i kontrast til
de byråkratiske talene til Putin og den
ledende klassen. Han tok opp proble-
mer, deriblant korrupsjon, som mange
kunne kjenne seg igjen i, og han navnga
og hengte ut navngitte medlemmer av
regjeringen.
Samtidig var det mange unge russere
i Moskva, St.Petersburg og andre større
byer som gjennom spredningen av en
videreutviklet kapitalistisk økonomi og
eksponering for globale kulturer og ideer
som fremmet et mangfold av meninger og
oppførsel, også innen politikken. Dette
gjorde at de i større grad stilte spørsmål
ved verdiene som staten fremmet.
For regimet var ikke denne utviklin-
gen en umiddelbar trussel. Russlands
demografi, med en stadig eldre befolk-
ning, innebar at medlemmene i de eldre
generasjonene var mer tallrike enn de
yngre, og de deltok i større grad i valg.
Det som var mer bekymringsfullt, var
potensialet som lå hos de unge for å lede
politiske aksjoner.
Etter 2018 har sosiologiske studier
vist at yngre russere, spesielt tenåringer
og unge voksne, tenkte annerledes om
staten. De viste mindre støtte til regje-
ringen, de var mindre bundet og mer
åpne for verden og ny informasjon, og de
støttet i større grad den type opposisjon
som Navalnyj representerte.
Kreml, som ble stadig mer autoritært,
kunne ikke la denne ungdomskultu-
ren blomstre. Det tok opp kampen mot
opposisjonen fra den nye generasjonen
gjennom blant annet å indoktrinere patri-
otisme og tilby verktøy for selvutvikling
i ungdomsorganisasjoner og stimulere
interesse for militærtjeneste som et
springbrett for en fremtidig karriere.
Og i de tilfeller der de ikke fikk de unge