Page 68 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2024

PÅ BESØK HOS | HAAKONSVERN
68
«Det er gode tider i sivil næring, så vi
mister en del erfarent personell dit.
Men vi er ved godt mot.»
Urolighet på havet skaper store ringvirkninger. I
tillegg er det potensielt enorme naturressurser i norsk
økonomisk sone. Havområdene må forsvares.
VOLDSOM PERSONELLØKNING
Det jobbes intenst med å rekke tidsfristene som Stor-
tinget har satt. Straks skal gjennomføringsplanen være
klar, som sier hvordan prosjektene skal fases inn.
Det blir tatt hensyn til både materiell, eiendom/
bygg/anlegg, IKT, personell, økonomi, og forskning og
utvikling.
– Hvis noe blir forsinket, hvordan påvirker det helhe-
ten? Hva vil det si for opptrappingen av personellinntak?
Når må vi øke utdanningskvotene på høgskolene? Slike
ting ser vi på, sier Geir Arne Hestvik.
Han leder avdelingen strategisk plangruppe, hvor
jobben er å koordinere alle innspillene som kommer
fra Sjøforsvaret. Planleggingen for flåteplanen er styrket
med personell som egentlig var tiltenkt andre jobber.
Både Hestvik og Strømmen er tydelige: Det viktigste
for å lykkes med flåteplanen er å ha nok og kompetent
personell. Utfordringene er godt kjente.
Hestvik tar frem tusjen og skriver følgende:
2400 + 1200
1600 + 800
Det første regnestykket gjelder ansatte, det andre
for vernepliktige.
Utregningen tilsier at det både skal bli rundt 50 pro-
sent flere ansatte og vernepliktige gjennom opptrappin-
gen i Sjøforsvaret. Personellmassen går fra 4000 til 6000.
– Det er ganske mye, sier Hestvik.
Rekrutteringen går bra, vil han påstå. Men de mørke
skyene som henger over basen, symboliserer også situ-
asjonen som rår i Forsvaret.
De tre største årskullene med offiserer skal pensjo-
nere seg de neste fire årene.
– Det er krevende, for disse skal erstattes. Samtidig er
det gode tider i sivil næring, så vi mister en del erfarent
personell dit. Men vi er ved godt mot, sier Hestvik.
Både i 2026 og 2027 kommer det rundt 100 nye stillin-
ger. Enda større opptrapping blir det de siste åtte årene
av langtidsplanen.
På Sjøkrigsskolen er det stille. Et par studenter leser
på biblioteket. Vanligvis yrer det av liv på skolen på Lak-
sevåg. Mer skal det bli, og skolen kommer til å utvides.
Strømmen er spent på om det blir nok folk.
– Når alle disse forsvinner ut, så er det ikke i nærheten
av etterfylling. Gjennomsnittsalderen i Sjøforsvaret vil
gå ned på alle nivå. Jeg er redd for at vi havner i en bølge
hvor kompetansen vil stupe over hele linjen.
28 NYE FARTØYER
På Haakonsvern planlegges det naturligvis for de 28
standardiserte fartøyene som Forsvaret på mange måter
ikke har hatt før.
Skipene standardiseres med de samme løsningene
på en rekke funksjoner. Bare våpen, oppdragsspesifikk
utrustning og sensorer vil skille seg ut.
– Navigasjons- og brannvarslingssystemer, sambands-
utstyr og kanskje fremdriftslinjene. Standardisering er
viktig for å redusere behovet for utdanning og for å gjøre
det enklere å drifte og understøtte mange komplekse
systemer, sier stabsoffiser Hestvik.
Sju ulike klasser skal bli til ti store havgående og 18
mindre kystnære fartøyer. Barentshav-, Nornen-, Skjold-,
Reine- og Alta/Oksøy-klassen samt KV Harstad, KV Jarl
og KV Bison skal alle erstattes.
Av de ti store fartøyene er seks øremerket Kystvakten.