Page 96 - Forsvarets Forum nr. 4 / 2024

MENIGES MENING MIKAEL LEONHARDSEN
LANDSTILLITSVALGT I FORSVARET
Det er på tide å behandle
førstegangstjenesten mer som
et arbeidsforhold
førstegangstjeneste, for-
tjener å bli ivaretatt på
De som kommer inn til
lik linje som fast ansatte.
En førstegangstjeneste er
kanskje ikke et arbeids-
forhold i lovens forstand, men det
er flere områder der tjenesten skal
bli behandlet som et.
«De vernepliktige er unntatt
arbeidsmiljøloven», hører jeg flere i
Forsvaret si. Det fortsetter å bli sagt
som om det er så fornuftig. I Norge
har vi en arbeidsmiljølov som skal
sørge for at alle arbeidsforhold er
trygge og bidrar til likebehandling.
Soldater inne til førstegangstjeneste
er ikke ansett som arbeidstakere
etter reglene i arbeidsmiljøloven,
men det finnes noen unntak. Dette
gjelder forhold ved tjenesten som
handler om varsling, helse, miljø og
sikkerhet. Her skal de behandles likt
som alle ansatte i Forsvaret.
For å ha det sagt synes jeg all-
menn verneplikt er en god ting. Den
får min støtte og vel så det. Jeg er
stolt over at Norge forankrer statens
maktmonopol ute i befolkningen.
Hvert år tar Forsvaret inn et repre-
sentativt utvalg av befolkning til å
gjøre en tjeneste for landet sitt. Ikke
bare har vi allmenn verneplikt. Det
trengs ikke engang de beste argu-
mentene i kurven for å si at det er et
av verdens beste. Vi gjør mye riktig i
Norge, men det betyr ikke at vi skal
stoppe å strekke oss etter det bedre.
Ettersom arbeidsmiljøloven ikke
sier noe om arbeidstidsbestemmel-
ser for soldater inne til førstegangs-
tjeneste, har Forsvaret inkludert
dette i HR-bestemmelsene del D.
Utfordringen knyttet til dette er at
det mangler en formell metode for å
føre arbeidstid. Resultatet blir at det
er ingen formell dokumentasjon å
slå i bordet med. HR-bestemmelsene
sier derimot at brudd på arbeidstids-
bestemmelsene skal løftes i lokalt
arbeidsmiljøutvalg. Det virker som
at ikke alle er klar over det, for etter
min erfaring blir ikke dette fulgt i
særlig stor grad.
Dessverre får det heller ingen
konsekvenser og blir sjeldent tatt
tak i de gangene dette ikke behand-
les i arbeidsmiljøutvalget. Dette
hadde vært et tydelig avvik ved et
normalt arbeidsforhold. Regelverk
kommer i et hierarki, og arbeidsmi-
ljøloven veier tungt. Det skjønner
jeg. Mitt mål med denne kronikken
er å få flere til å la HR-bestemmel-
sene del D veie tyngre enn de gjør i
dag. Dette er soldatenes rettigheter
og det er et minimum at de blir fulgt.
Praksis for informasjon og drøf-
ting er beskrevet i arbeidsmiljølo-
ven: «Arbeidsgiver skal informere
om og drøfte spørsmål av betydning
for arbeidstakernes arbeidsforhold
med arbeidstakernes tillitsvalgte.»
Dette gjelder tillitsvalgte for de
ansatte. Denne delen av loven gjel-
der ikke for soldater inne til første-
gangstjeneste.
Derfor har Forsvarets HR-bestem-
melser satt noen egne rammer for
disse: «Opprettelse og endringer av
arbeidsplaner/turnusplaner skal
drøftes med de vernepliktiges til-
litsvalgte på minimum nivå B ved
tjenestegjørende enhet.» Dette vet
jeg noen enheter gjennomfører, men
jeg erfarer at dette skjer i altfor liten
grad.
Avvik på bestemmelsene, i mot-
setning til arbeidsmiljøloven, gir
ingen reelle konsekvenser. HR-be-
stemmelsens svar på AML-brudd
finnes ikke. Det gjør det altfor enkelt
å ikke følge det opp.
Problemstillingen jeg beskriver,
forårsaker heller ikke nok motstand
fra soldatene i førstegangstjenesten.
En mulig årsaksforklaring kan ligge
i resultatene fra Vernepliktsunder-
søkelsen 2023. Undersøkelsen har
en altfor beskjeden svarprosent på
25. Likevel velger jeg å bruke tallene
som en indikasjon. Det er tross alt
kun de vi har å gå etter.
Halvparten av soldatene inne
til førstegangstjeneste kan ikke
huske å ha mottatt, eller kun mot-
tatt i liten til noen grad, informasjon
om rettigheter og plikter knyttet til
arbeidsmiljøet. Jeg leser dette slik at
soldatene ikke blir godt nok kjent
med sine egne rettigheter og plikter.
Ettersom de heller ikke er lenge inne
til tjeneste, risikerer vi at de er blitt
dimittert før stemmen deres blir
hørt. Det betyr ikke at problemet
ikke er der. Det er bare få som står
igjen for å snakke deres sak.
Jeg synes det er synd, men det er
også naturlig. Førstegangstjenesten
er ikke et arbeidsforhold i lovens
forstand. Likevel skal vi forvente
at det blir behandlet som et på flere
områder. Arbeidsmiljøloven fortel-
ler at soldater inne til førstegangstje-
neste er arbeidstakere i HMS-saker.
Det vet jeg at ikke alle er klar over.
Der arbeidsmiljøloven ikke inklu-
derer førstegangstjenestegjørende,
har de HR-bestemmelsene. Dette er
rettighetene deres. De er ikke vei-
ledende. Da må det også registreres
avvik der bestemmelsene ikke blir
fulgt. Akkurat som man ville for-
ventet ved normale arbeidsforhold.
Det er ikke kravstort av soldatene
å stå på rettighetene sine. Det er et
minstekrav.
96
96 96