Page 60 - Forsvarets forum 1-2016

portrett » Knut Hauge

Milepæler:
10 år: Korpsmusikant i Sandefjord Guttemusikk.
20 år: Forsvarets russiskkurs fylte døgnet.
30 år: Småbarnsfamilie i Helsingfors.
40 år: Generalkonsul i Murmansk, i et Russland i dyp krise.
50 år: Ministerråd ved ambassaden i London.
60 år: Ambassadør i Moskva, aldri et kjedelig øyeblikk.

» betydningen av ordene. Hauge demonstrerer at kjenne igjen personell og materiell, red. anm.) i
han fortsatt husker den første setningen. Forsvaret, har vært nyttig.
– Kan du være så snill å fortelle meg om det
er lønningsdag i dag? sier han på russisk og Verdifullt ble det også å ha tilbrakt perioder
humrer. i periferien, både før og etter Sovjetunionens
– På 40-årsjubileet inviterte jeg hele kullet til oppløsning, forteller Hauge.
Moskva. Mange husket fortsatt disse setningene – Under en studieutveksling i Veronesj i 1977,
som vi terpet på i timevis, nærmest døgnet rundt, mot grensen til Ukraina, lærte jeg meg å snakke
til språket satt omtrent genetisk. Den tiden var et mer folkelig språk enn diplomater vanligvis
nok veldig formende for flere av oss. kan. Hvis man får flettet inn i samtaler at man
Plikttjenesten var et halvt år. har vært der og i Murmansk, så gir det enorm
– Den eneste gangen jeg noensinne har vunnet «street cred» i Russland, de er nemlig steder
en loddtrekning i mitt liv, var da vi skulle tildeles russere flest ikke vil reise frivillig, sier han og ler
tjenestested og jeg trakk nummer én. Jeg valgte hjertelig.
Garnisonen i Sør-Varanger og ble assistent for – Man avanserer automatisk et par hakk i
etterretningsoffiseren, det var helt topp. I ferier deres øyne og slipper en del tull og tøys, slipper å
var jeg tolk på grensekommisariatet og hadde høre det verste sprøytet, fordi du har vært der ute
løpende kontakt med sovjetisk side. Det var og sett hvordan det står til.
kjempegøy og utrolig spennende, forteller han.
– Vi fikk høre at det kunne bli alvor når som Å være norsk, med omfattende kompetanse på
helst. I hvert av de tre tårnene på norsk side var Russland, tilfører noe unikt til Nato-fellesskapet,
det en Molotov-cocktail, som man kunne bruke mener ambassadøren.
til å brenne tårnet om nødvendig, uten å gå ned – Vi er en kjerne i norsk utenrikstjeneste som
først. Og jevnlig ble det sjekket at sprengsatsene har jobbet med Russland lenge, i gode og dårlige
ved broer var i orden. Likevel hadde vi et veldig tider, med kriser som dukker opp og må løses, Fortsatt er lesing den store lidenskapen. Den
profesjonelt forhold til den russiske grensevak- helst uten at noen vet om det! Kombinasjonen deler han med sin fru.
ten. Vi var 600–700 mann, det vil si litt mer enn av hands on-erfaring med det bilaterale og aka- – Men Hilde er ikke nerd som meg. Mens jeg
en norsk bataljon, på den andre siden var det to demisk Russland-kunnskap, er det ikke mange fordyper meg i fag og historie, foretrekker hun
russiske divisjoner. andre land som har anledning til å utvikle, bort- skjønnlitteratur.
sett fra Finland og noen av våre østeuropeiske Så lidenskapelig opptatt er Hauge av bøker,
Etter den kalde krigen var han på Russlands side kolleger. Dette skiller oss ut. Vi vet faktisk hva vi at han registrerer absolutt alt han og kona leser
av grensen. Han fikk selv se hvordan de russiske snakker om. på et nettsted som heter Library Thing.
militære sto oppmarsjert med stridsvogner og en Hauge har fått oppleve Sovjetunionen og Russ- – Jeg liker systemer, 3225 bøker er jeg
enorm mengde materiell. land i ulike faser. oppe i nå, inkludert alt det kona har lest av
– De var definitivt klare for å dra vestover. – Det vanskeligste i min tid som ambassadør skjønnlitteratur.
– Så vår frykt i Norge var ikke bare paranoide i Moskva var utviklingen i retning av et mer Hauge avslører at «hun er egentlig fullstendig
tanker, fastslår Hauge og ler igjen. autoritært styre. Vi så hvordan folk vi jobbet tett likegyldig med om bøkene er registrert eller
Han har denne evnen til å levere alvorlige sammen med, slet mer og mer for å gjøre jobben ikke». Én interesse må han imidlertid dyrke
utsagn uten å bli gravalvorlig, å kombinere en sin. Og at handlingsrommet vårt, som vestlig alene:
lett tone med faglig tyngde. ambassade, ble mindre. Det skjedde gradvis, men – Russiske TV-serier, de vil ikke kona se på.
– Og siden har jo russerne bare fortsatt å ruste opp? vi så det veldig klart. Men det er en fin måte å vedlikeholde kunn-
– Jeg tror vi har ganske god oversikt over hvor – Men ellers må jeg si at jeg hadde det aldeles skapene mine på.
stor kapasitet og hvor mye materiell de har. I utmerket i Moskva. Jeg hadde det akkurat like – Og så har jeg noe å snakke om med den rus-
en lang periode lå det russiske forsvaret nede, moro siste som første dag. Det var fantastisk siske ambassadøren.
med få nyinvesteringer. Det ser man fortsatt for givende.
eksempel på flyene de opererer i Syria nå, som er – Du savner kanskje å spise borsj? Knut Hauge hadde hele veien en ambisjon om
eldre modeller. Mange av fartøyene deres er også – Det er mye russisk mat jeg er glad i, inkludert jobb i Utenriksdepartementet. Da han startet
fra denne tiden, og inntil nylig var utstyrsparken rødbetsuppe, men å sitte i Brussel og si at man på hovedfag i statsvitenskap, slo det ham at det
i Hæren veldig gammel. Så det jeg lærte av kjen- savner god mat, er feil. Vi spiser godt her også, muligens var litt arrogant. Han spesialiserte seg
ningstjeneste (en militær disiplin som går på å altså. i offentlig politikk og administrasjon for å ha et

«Det vanskeligste i min tid som ambassadør i Moskva

60 FEBRUAR 2016