Page 13 - Forsvarets forum 1-2017
P. 13
Sparer vi
oss til fant?
Målsettingen i utdanningsreformen er
økt kvalitet og halverte kostnader.
Forsvarssjefen kom i Fagmilitært råd til den konklu-
sjon at endringer av utdanningsområdet burde vente til vi
hadde fått mer erfaring med den nylig vedtatte og innførte
ordningen for militært tilsatte (OMT). Mot forsvarssjefens
anbefaling iverksatte Forsvarsdepartementet (FD) sin
egen vurdering av utdanningssystemet og kom til motsatt
konklusjon. Og som del av departementets og regjerin-
gens langtidsplan for Forsvaret skulle det iverksettes en
utdanningsreform. Hovedbegrunnelsen var at «dagens
utdanningssystem fremstår som fragmentert, kostbart,
med komplekse styringslinjer og ofte små og sårbare
fagmiljøer».
Derfor skal Forsvarets utdanningssystem reformeres.
Det er en struktur- og kvalitetsreform der hensikten er å
skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen og
samtidig redusere utgifter. Dette skulle oppnås gjennom
«å prioritere militær kjernekompetanse, tilrettelegge
for mer felles utdanning, mer behovsprøvd og fleksibel
utdanning, mer sivilt samarbeid,
mer samling av funksjoner, mer
robuste fagmiljøer og mer åpenhet «Det blir
og mer harmonisering med sivil gambling
sektor».
I Stortinget sluttet flertallet (H, med sjela
Frp og Ap) seg til reformen. Men
forutsetningen var at reformen til militært
ikke skal gå på bekostning av kva- tilsatte»
liteten. De øvrige partiene ønsket
en helhetlig gjennomføringsplan
presentert for Stortinget før de ga sin tilslutning.
Det er dette oppdraget forsvarssjefen nå har fått til gjen-
nomføring, i strid med hans egen anbefaling, i to runder.
Jeg deler skepsisen til de som lurer på om det er mulig å
halvere kostnadene samtidig som man skal øke kvalite-
ten. Det hadde vært langt bedre om FD hadde vært ærlig
og sagt rett ut at hensikten er å redusere kostnadene – og
kun det. Om sivil utdanning gir oss nok kunnskap for
bruk i den militære profesjon, er også et godt spørs-
mål.
nasjonal terrorisme i andre deler av verden i årene SATSING: Vi må ta
fremover. vår del av ansvaret Det er den samlede reduksjon i utdanningslengde og
og sørge for styr- omfang som er min bekymring. Fagkunnskapen kan vi
Til slutt vil jeg trekke frem trusler i det digitale king av det norske neppe kutte. Det som da står for hogg, er utviklings- og
rom. Disse truslene er økende, og vi må for- Forsvaret, skriver lederdelene av utdanningene, altså den allmenn-militære
vente etterretningsoperasjoner rettet mot oss forsvarssjef Haakon kunnskapen. Dette danner grunnlaget for de mange gode
også i tiden fremover. Forsvaret har argumen- Bruun-Hanssen. FOTO: tilbakemeldingene norske soldater, befal og offiserer har
LOCKHEED MARTIN
tert for behovet for et digitalt grenseforsvar, fått etter ulike oppdrag både i og utenfor Norge. Det blir
og det pågår nå en viktig debatt rundt denne gambling med sjela til militært tilsatte.
problemstillingen. Det er et stort paradoks at vi tror løsningen er kortere
I møte med dette komplekse sikkerhetsbilde utdanning i Forsvaret når alle andre yrker har fokus på
må vi være særlig oppmerksomme på å beskytte lengre utdanning. Risikerer vi å spare
våre sårbarheter. For Nato vil det være viktig å oss til fant?
opprettholde solidariteten i alliansen. For Forsva-
ret må vi verne om vår evne til å operere. En vik-
tig faktor her er forebyggende sikkerhet. Effekten ansatte
av sikkerhetsarbeidet er summen av innsatsen til
alle ansatte og alle avdelinger i etaten. Her har vi Forbundsleder
alle et særskilt ansvar for å bidra til sikkerhet i en TORBJØRN BONGO
Norges Offisersforbund
usikker tid.
FEBRUAR 2017 13
