Page 53 - Forsvarets forum 1-2018
P. 53
portrett » Lotte Vermeij
«Man blir vant til å jobbe under skjør
sikkerhet, det kunne like gjerne vært noen av oss
andre som ble bortført og drept»
tegjøre i krigs- og konfliktområder, at noen menneskerettighetsbrudd begått av den kongo-
får varige psykiske skader. Ikke alle tenker på lesiske hæren og militsgrupper. Det var første
at sivilt personell opplever like traumatiske gang noensinne at FN-eksperter hadde forsvun-
hendelser og kan være tilsvarende utsatt for net i Kongo.
posttraumatisk stress. Vermeij understreker at – Tapet ble en smertefull «reality check». Vi
det har tatt tid å komme dit at hun klarer å dis- hadde jobbet sammen om anklage om voldtekt
tansere seg nok. av mindreårige, et parlamentsmedlem og hans
– Jeg har aldri tenkt at dette kan jeg ikke militsgruppe var involvert. Man blir vant til
fortsette med. Og etter hvert har jeg kommet å jobbe under skjør sikkerhet, det kunne like
til et punkt der følelsen av at jeg har et ansvar gjerne vært noen av oss andre som ble bortført
for å fortsette arbeidet mitt, er en drivkraft i seg og drept. Jeg ble minnet på at liv ikke er mye
selv. En barnesoldat sa en gang til meg: Okei, vi verdt i denne regionen.
skal svare på spørsmålene dine, men hva kan du
gjøre for oss? Lotte Vermeij finner lyspunkt der de kan være
– Den samtalen har fulgt meg og jeg er vanskelige å oppdage.
dedikert til å fortsette å spre min kunnskap og – Mennesker har en imponerende evne til å
hjelpe andre til å forberede seg, slik at de bedre ikke bare overleve, men komme seg videre fra
takler de beskyttelsesutfordringene vi står over- de utroligste situasjoner. Jeg har ikke ord for
for i fredsoperasjoner. å beskrive styrken til kvinnene som har lidd
under den frykteligste vold, klart å holde seg
At stort sett alle i omgangskretsen har samme oppreist og kjempet videre for sine familier.
type arbeid i konfliktområder, er en styrke, Hun beskriver utfordringene mange barne-
mener hun. Kjæresten er offiser, og de traff soldater har for å komme tilbake til normale liv,
hverandre på jobb i – nettopp – Kongo, for to år som nesten uoverkommelige. De er traumati-
siden. serte og ofte utstøtt.
skal sendes til FN-misjonen i Den sentralafri- – I et slikt yrke blir det lett til at man ten- – Noen av barnesoldatene jeg møtte i Uganda,
kanske republikk, MINUSCA. ker jobb hele tiden. Det er vanskelig å unngå. organiserte seg for å skape et bedre liv for seg
– I tillegg til kompetansen de får i løpet av Men vi forstår hverandre og kan gi gjensidig selv og hjalp mange, mange andre til å reinte-
disse ukene, bygger de nettverk som er uvurder- «debrif». grere seg i samfunnet. Da finnes fortsatt håp.
lige når de kommer ut i misjonene. Selv har hun hittil vært heldig og ikke opp-
– Og så er det veldig fascinerende å se hvor- levd å være i direkte livsfare. Men i mars 2017
dan dynamikken er annerledes når det er bare ble Lotte Vermeij påminnet om at marginene er GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
kvinnelige deltakere. Kvinnene er minst like hårfine. To kolleger, svenske Zaida og amerikan- FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
aktive når det gjelder å trene på å avdekke over- ske Michael, ble bortført og drept i Kongo. Ver-
grep mot lokalbefolkningen, kanskje enda mer dens voldtekthovedstad, hadde FN-topp Margot
enn mannlige kolleger. Hvis det er snakk om Wallstrøm tidligere kalt Kongo.
å utsette seg selv for potensielle farer på fotpa-
trulje i mørket, så skygger ikke de kvinnelige Situasjonen i landet er like ille i dag, om ikke
offiserene unna. verre. Begge Vermeijs kolleger ble funnet i en
grav, og i følge kongolesiske myndigheter sto Les flere portretter på
De siste årene har det vært en del fokus på ukjente opprørere bak. De to var i gang med forsvaretsforum.no
belastningen militære opplever ved å tjenes- å undersøke anklager om vold og omfattende
FEBRUAR 2018 53