Page 26 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2021

26
Inne på Olavsgaard hotell er det allerede fullt av folk som er evakuert. Det er ingen ledige stoler, så jeg setter meg på gulvet. Ved siden av meg er et par med spedbarn og en ettåring på fanget. Litt lenger bort sitter en person dekket av leire. Han kjørte bil og stupte over skredkanten før han fikk
karret seg ut.
Kenneth Løwe beskriver stemningen som lav-
mælt. Flere er i sjokk. Han setter musikk i ørene og finner fram en bok. Løwe rekker å lese én side før telefonen ringer. Det er en kamerat fra Forsvaret som lurer på om familien har kommet seg i trygghet.
– Så sier han at «alarmen» har gått. Alle i Innsats- styrke Derby skal møte opp så fort som mulig. Han spør om jeg kan stille opp.
Løwe beskriver det som en bryter som skrus på i hodet. Han går bort til en politimann og informerer om at han er innkalt til tjeneste i Forsvaret. Politi- mannen svarer «god vakt».
– En halvtime senere er jeg på Lutvann.
– Vurderte du å be om å få slippe å bli kalt inn til HV-tjeneste?
– Aldri. Det er derfor jeg er i Derby. Det er en utro- lig vilje til å stille opp når det er krise eller krig. Men jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle rykke ut til mitt eget hjemsted og mitt eget nabolag. Der skal det jo være trygt.
Bare noen timer før han får innkallingen, er Kenneth Løwe alene hjemme. Det er midt på natten 30. desember. Resten av familien er på hytta i Bamble. Etter bare noen timer søvn blir han bråvekket av tele- fonen. Det er en kamerat som jobber på ambulanse, som ringer. Han er på vei til Gjerdrum og forteller at det har gått et skred like i nærheten. Løwe får beskjed om å komme seg ut av boligen så fort som mulig.
– Huset vårt vender mot skredområdet. Jeg åpner et takvindu, men det er mørkt og sludd, så jeg får ikke øye på noe annet enn et helikopter i lufta. Like etter kommer en nabo som banker på ruta og sier at vi må komme oss vekk.
Løwe ser blålysene fra sentrum i Ask. Han samler
sammen et par småting i en bærepose og kjører bort til kommunehuset. Han kommer på at bestekame- raten til sønnen bor mye nærmere skredet. Han tar fram telefonen for å ringe, men idet han kommer inn i rommet, får han øye på familien.
– Jeg blir veldig lettet. Det viser seg at huset deres ligger helt på skredkanten. De hadde hørt lyder om natten som de trodde kom fra brøytebiler. De ble etter hvert irritert og sto opp for å be dem slutte.
Da familien kikker ut av vinduet, oppdager de at lekeplassen på oversiden av huset er borte. Den er erstattet av et gapende hull i bakken.
– De kommer seg ut av huset. På den ene siden er det 10 meters høye skredkanter. De har hatt utrolig flaks.
Strømmen har gått i hele sentrum. Det er mørkt og stille. De evakuerte prøver å få oversikt over katas- trofen. Etter hvert ankommer busser som kjører dem fra Ask til Olavsgaard hotell. Løwe følger etter i bil. Der får han beskjed om å stille opp på Lutvann. Kort tid etter er han tilbake i sitt eget nabolag, som han ble evakuert fra samme natt.
– Da dagslyset kom, fikk vi sett skredgropa. Det var en tøff opplevelse. Men det føltes samtidig godt å vite at jeg er med og bidrar.
For Løwe har støtten fra kollegaene i HV vært viktig.
– De har virkelig slått en ring rundt meg. En av gutta i laget tilbød meg å flytte inn i kjellerleilig- heten hans. På under et døgn samlet soldatene inn nesten 6000 kroner til familien. Jeg er utrolig glad for å være en del av en avdeling hvor man viser så mye omsorg for hverandre.
Løwe vet ikke om det noen gang vil være mulig å flytte tilbake til boligen på Gjerdrum. Han tenker også på at det kunne gått mye verre. For bare noen år siden var familien på visning i et av husene som ble tatt av skredet.
– Da er det ikke sikkert jeg hadde sittet her i dag. Men jeg prøver ikke å tenke for mye på hva som kunne skjedd. Nå tar jeg én dag av gangen.
Kenneth Løwe (45)
GJERDRUM
Stilling i HV: Vognfører i Innsatsstyrke Derby Sivil jobb: Fagsjef i et entreprenørselskap
DOKUMENT | GJERDRUM