Page 58 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2021

PORTRETTET
PER NERGAARD
n slags skjebnens ironi ble det kanskje at han skulle bli ekspert på det motsatte, nemlig å destruere dem. Norsk Folkehjelp startet som en helt ny virksomhet i 1992.
I dag er millioner av eksplosiver blitt løftet opp av bakken, og Ner- gaard har vært en av de sentrale personene i arbeidet. I 2017 ble han fungerende generalsekretær i Norsk Folkehjelp, men han har vært med på reisen nesten helt
siden start.
INDISKRIMINERENDE VÅPEN. – Det har vært en stor suksess. De tingene jeg er mest stolt av å ha vært med på å få på plass, er de to interna- sjonale konvensjoner for våpen som vi kaller indiskriminerende. Våpen som ikke bryr seg om det er militære eller sivile de støter
mot.
Han snakker selvfølgelig om minekonven-
sjonen fra 1997 og klasebombekonvensjonen fra 2008, der Norsk Folkehjelp spilte avgjø- rende roller.
– Siden da har det blitt destruert 275 millio- ner klasebomber, forteller Nergaard.
– Bare i Laos etter Vietnamkrigen ligger det igjen et sted mellom 30 og 40 millioner udeto- nerte klasebomber. Ingen land i verden er mer bombet enn Laos.
BOMBEPYNT. Én av bombene derfra, en brukt M85, er én av to gjenstander i vinduskarmen som spriter opp det ellers så upersonlige og sterile kontoret. Man skjønner fort at Nergaard ikke er en som ser poenget med å dekorere et rom med bilder og blomster. Men han har ting han har et konkret forhold til: bomber. Resten sitter i kjeften. Han har allerede gjort flere poenger rundt det at han ikke kan spille på utseendet sitt. Nå sitter han og peker på den lille tingesten på bordet foran ham.
– Den der gjør tre ting: Den er panserbry- tende, den er fragmenterende, og den er brann- stiftende. Den lille ladninga der går gjennom tjue centimeter med pansret stål. Tenk at noe så lite kan ødelegge så mye. Jeg kunne snakket mye om den bomben der.
PRINSESSE DIANA. Han har snakket mye om bomber opp igjennom karrieren. 27 år, for å
være eksakt. Og sannsynligvis blir han aldri ferdig med det. Det enorme potensielle ska- deomfanget er ikke alltid like lett for de fleste i et trygt land å forstå. Men i det Nergaard kaller sine «glansdager» ble det anslått at det var to hundre millioner miner som lå rundt ute i ver- den. For å fronte kampen mot miner har han fått med seg storheter som prinsesse Diana for å engasjere folk flest.
– Mange tenker sikkert om minefelt som at det kan fremstå litt som i en klassisk krigsfilm: Man ser et rødt skilt der det står «Achtung!». Bak er det rekker av miner på veien som må sprenges før man kjører videre. Det er den klas- siske opplevelsen av miner som noe man kan forstå, forteller Nergaard.
SIVILE OFRE. Men etter hvert som han har jobbet med «dette sivile helvetes-komplekset», har han skjønt at det mest typiske minefeltet er noe helt annet. For eksempel kan det være rester etter at en gruppe geriljasoldater har lagt miner rundt seg før de skal sove om natta og ikke klart å finne igjen alle idet de har gått videre.
– 40 år senere er det samme området kanskje blitt til en liten landsby. To småjenter, Maria og Sofia, leker tilfeldigvis i nærheten av en av de gamle minene. Så tråkker Maria på en ladning med 240 gram sprengstoff og dør i eksplosjo- nen. Søsteren Sofia mister begge beina, men overlever. Ulykken gjør at alle i landsbyen opplever dette som et minefelt. Det kommer mannskaper inn med maskiner og som bruker masse tid på å søke gjennom området.
– Det er drit vanskelig å finne en mine, fordi alt av metall slår ut på metalldetektoren. Hver gang det slår ut, så må du jo grave opp. Du kan ikke satse på at det bare er en ølboks eller en splint. Man bruker masse tid og penger og fin- ner kanskje to miner. Men det er nok til at store arealer dermed ikke blir brukt til landbruk, forteller han.
ANGOLA. Så, hvor begynner man når man skal lete etter miner? Det spørsmålet stiller også Nergaard retorisk. Angola er et klassisk eksempel – der regjeringa hadde kontroll på byer og la ut minefelt.
– Geriljaen ble så sterk at de tok regjeringen og drev den på flukt. Så la geriljaen minefelt utenpå dette igjen for å tilfredsstille sine tak- tiske behov. Dynamikken endrete seg. Regje-
58 FORSVARETS FORUM