Page 66 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2021

66
BARNETT R. RUBIN
er seniorforsker ved Center on Internatio- nal Cooperation ved New York University. Han har tidligere vært seniorrådgiver for det amerikanske forsvarsdepartemen- tets spesialutsending til Afghanistan og Pakistan og FNs spesialutsending for generalsekretæren i Afghanistan.
Imer enn et tiår har hver eneste debatt om amerikansk utenrikspolitikk i Afghanistan hatt et snevert fokus på antallet soldater som skal sendes dit eller trekkes ut. Amerikanske politikere innrømmer åpent at det ikke fin- nes noen militær løsning på Afghanistans
problemer. Likevel fortsetter de å debattere det spuriøse valget mellom uttrekning og å love flere soldater til kontraterrorisme.
President Joe Bidens administrasjon har nå en mulighet til å forsere denne innsnevrede tilnær- mingen. Amerikanske interesser i Afghanistan handler om mer enn kontraterrorisme. Kina, India, Iran, Pakistan og Russland – fire atom- makter, Asias to megaøkonomier og en listig USA-motstander – har alle aksjer i Afghanistans framtid. Måten USA håndterer disse landene på, i kontekst av den afghanske fredsprosessen, vil få dyptgående konsekvenser for
nom den såkalte Moskvaprosessen. Som følge ble den nødt til å samarbeide med alle disse for å sikre en amerikansk tilbaketrekning.
Trumps spesialrepresentant for Afghanistans fredsprosess, Zalmay Khalilzad, fikk til en utvik- ling for å samkjøre fredsinnsatsen med Russland og Kina. Han godkjente amerikansk deltakelse i et Moskvaprosess-møte i november 2018, møtte regelmessig med russiske diplomater som var ansvarlige for Afghanistan-politikken, og råd- førte seg med russiske, kinesiske og pakistanske diplomater om den afghanske fredsprosessen. Disse møtene førte til flere felles kunngjøringer som støttet de amerikanske forhandlingene med Taliban, som til slutt førte til Februar 2020-freds- avtalen og påfølgende interne, afghanske freds- samtaler.
relasjonene til hver av dem samt for egen posisjon i Asia. Biden-administrasjonen bør fortsette med å nedjustere styrkene i henhold til avtalen Donald Trumps administra- sjon signerte med Taliban i februar 2020. Dog kunne den forsøke å justere tidslinjen siden deler av implemen- teringen av avtalen er blitt forsinket. Men den burde ned-
justeres som del av en koordinert regional strategi som sikter mot å dra nytte av allianseområder mellom USA og de regionale stormaktene.
Selv om relasjonene med Kina og Russland befinner seg i en nedadgående spiral, deler USA en interesse med begge land i stabiliseringen av Afghanistan. En politisk enighet som nyter støtte fra Afghanistans naboer, ville ikke bare redusere behovet for amerikanske soldater; det kunne utgjort grunnlaget for en mer ambisiøs og effektiv Asia-politikk.
Å TENKE REGIONALT
Afghanistans problemer er i sin essens regio- nale. Likevel har ikke USA noe rammeverk for å håndtere de regionale spenningene som har drevet konflikten. Trump-administrasjonens strategi for Afghanistan og Sør-Asia nevnte ikke engang Kina, Iran eller Russland (selv om alle tre er referert til i Den nasjonale sikkerhetsstra- tegien av desember 2017, som fokuserte på «stor- maktkonkurranse» og «diktaturer ... oppsatt på å destabilisere regioner»). Da den bestemte seg for å fokusere på en fremforhandlet uttrekning i 2018, innså Trump-administrasjonen at disse landene allerede var engasjert i fredsforhandlinger gjen-
Til tross for Beijings deltakelse i møtene fort- satte likevel Trump-adminis- trasjonen å motsette seg de mest overfladiske uttrykkene for støtte til samarbeid mel- lom Afghanistan og Kina. I mars 2020 truet for eksempel USA med å nedlegge veto mot en resolusjon i Sikkerhets- rådet som ville fornyet FNs hjelpestyrker i Afghanistan (UNAMA), fordi den nevnte Kinas Belte-vei-initiativ (som, for øvrig, hver eneste resolusjon for å fornye oppdraget har gjort siden 2016). Resolusjonen ble til slutt vedtatt med et vagt bifall til «regionalt samarbeid for regional
utvikling».
USA mangler et rammeverk for å håndtere de
regionale spenningene som har drevet konflikten. Delvis som gest til India gjorde Trump-admi- nistrasjonen en viss innsats i inkluderingen av Iran i sitt fredsarbeid i Afghanistan. I 2018 god- kjente den unntak fra amerikanske sanksjoner mot Iran for investeringer i Chabahar, et iransk havneprosjekt delvis finansiert av India og Japan, som kommer til å gi India adgang til Afghanistan og Sentral-Asia. Men USAs kampanje med «mak- simum press-utøvelse» mot Iran skremte fremde- les vekk investeringer i havnen og tok brodden av den diplomatiske effekten av unntakene. Da var det lite overraskende at Iran avsto fra å delta i de amerikanskledede afghanske fredsmøtene
med Kina, Russland og Pakistan.
Regional støtte kommer til å bli avgjørende
for implementeringen av 2020-fredsavtalen mellom USA og Taliban. Ifølge avtalen skal USA trekke ut alle resterende styrker innen 1. mai 2021 i bytte mot Talibans forpliktelse om å forhindre at Afghanistan blir et terroristfristed.
«Afghanistans problemer er i sin essens regionale.»
KRONIKK | AFGHANISTAN