Page 35 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2022

RUM 35
ANGRER IKKE: – Situasjonen i dag handler mest om å vise muskler, sier Serhij Khrapko, som ble skadet ved fronten i 2015. Han angrer ikke på at han meldte seg til tjeneste.
vinteren 2015, er et av mest omfattende sla- gene i Europa etter andre verdenskrig. Styrker fra den ukrainske hæren kontrollerte en kile mellom de to utbryterrepublikkene Lugansk og Donetsk.
Tallene er usikre, men et sted mellom 5000 og 8000 ukrainske soldater holdt byen Debalt- seve og områdene rundt mens opprørere lukket forbindelsen til resten av de ukrainsk-kontrol- lerte områdene. Mange tusen av innbyggerne rømte byen. Amnesty International beskrev den humanitære situasjonen som katastrofal.
Til tross for en våpenhvileavtale som trådte i kraft 15. februar, fortsatte de russisk støttede separatistene angrepet på byen. Regjeringssol- datene trakk seg tilbake under kraftig ild. Flere hundre av dem døde, og mer enn 500 ble tatt til fange.
Som mange andre som meldte seg frivillig til tjeneste, manglet Khrapko praktisk erfaring og opplæring. Som 18-åring hadde han gjen- nomgått førstegangstjeneste i 1994–1996, der han hovedsakelig tjenestegjorde som vakt.
Etter å ha blitt aksptert av hæren fikk
Khrapko noen ukers trening, før han ble sendt til landsbyen Luganske (som ikke må forveks- les med fylket Lugansk), i nærheten av Debalt- seve. Det blodige slaget var over, og konflikten beveget seg over i å bli en skyttergravskrig.
– Fra mars til mai var det ingen klar front, bare lokale kamper. Minsk-avtalene gjorde det slutt på den aktive fasen av krigen. Etter Minsk ble det en skyttergravskrig. Det ble mer bombing og skyting med artilleri. Vi forsto hvor hverandres linjer og posisjoner var, sier Khrapko.
Khrapko ble satt til å grave skyttergraver. Soldatene gikk gjennom dagene med en blan- ding av frykt og galgenhumor.
– Vi hadde blandede følelser. Det var skrem- mende å sitte og vente på bomber. Fienden var bare 200 meter unna. Vi så på dem med kikkert. Når det var klart vær, kunne vi se ansiktene deres med våre egne øyne, sier Khrapko.
Skyttergravene lå på et jorde og var dårlig beskyttet mot innkommende skyts. Når stillin- gen ble bombardert, var det ofte pauser mellom rundene mens fienden ladet våpnene på nytt.
FORSVARETS FO