Page 47 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2022

BRODERIER: Valentina har brodering som hobby. Flere av verkene hennes pryder veggene i huset i Korzji.
Men området var under separatistenes kontroll, og det kom ingen sikker informasjon ut om hva som hadde skjedd.
– Det var en vanskelig tid. Jeg er ikke veldig religiøs, men jeg gikk i kirken hver dag, for- teller Julia.
19. november ble levningene etter Anton funnet. Liket var brent, så det tok enda en måned før han ble identifisert. Fordi Anton ikke var en del av de regulære styrkene, måtte Julia kjempe i to år for å få en offisiell bekref- telse på at han kjempet for Ukraina.
– Det var et spørsmål om ære å få bevist at han deltok i kampene, sier enken.
I tillegg til å delta militært hadde Anton med seg kamera i felt. Bildene hans har vært på utstilling i Kiev og publisert i et album.
Antons skjebne og den påfølgende kampen for anerkjennelse har gitt Julia posttraumatisk stressyndrom, og hun har fått profesjonell hjelp de siste fem årene. Nå ønsker hun at Russland lar Ukraina i fred.
– Jeg skjønner ikke hvorfor de gjør dette, sier hun.
PÅ FLUKT I RULLESTOL
I 2011 var Valentina på rehabilitering på et sana- torium på den ukrainske Krim-halvøya. Hun hadde skadet seg i en ulykke flere år tidligere, noe som gjorde henne bundet til rullestolen.
– I ti år var jeg ikke ute av leiligheten, for- teller 39-åringen.
Årsaken var en kombinasjon av at hun bodde i en leilighet uten heis og depresjon over sin egen funksjonsnedsettelse.
På sanatoriet på Krim møtte hun Vitalij. I likhet med Valentina bruker Vitalij rulle- stol. Men han var aktiv og spilte basketball og bordtennis. I hjembyen Debaltseve ledet han en organisasjon som organiserte sports- arrangementer for mennesker med funk- sjonsnedsettelser.
– Etter at vi møttes, ble alt endret, forteller Valentina.
FORSVARETS FORUM 47