Page 68 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2022

PORTRETTET
KAREN-ANNA EGGEN
et ble en pangstart på året.
Karen–Anna Eggen ler noe opp- gitt. Egentlig kom «pangstarten» alle- rede i fjor da uroen for alvor begynte å blusse opp igjen mellom Russland og Ukraina. Eggen gikk fra å være en relativt ukjent dok- torgradsstudent til åblienavdemest hyppig brukte ekspertkommenta- torene i mediene.
Nå anses hun for å være en rising star i
det akademiske miljøet. – Det er klart, det er litt skummelt, men stort sett har det bare vært gode
opplevelser.
– Hva har vært skummelt?
– Du har jo dette bedragersyndromet ...
Hun ler igjen. Bedragersyndromet beskriver en ubegrunnet følelse av ikke å være kunnskapsrik nok til å utføre opp- gavene du er satt til å gjøre. Gjerne følger det med en frykt for å bli «avslørt» som en bedrager. Egentlig vet Eggen godt at hun ikke har noen grunn til å ha denne følelsen, men likevel ...
– Altså, jeg vet jo sikkert mer enn gjen- nomsnittsnordmannen om Russland og denne konflikten med Ukraina og Nato, men frykten for å si noe feil, når du ser hvor lett det er å ta folk på feil, hvis de bommer på årstall eller ...
Det har hun gjort selv også, forteller hun, bommet på årstall. Ikke det verste, og det lar seg enkelt korrigere.
Selvsagt ville det vært enklest å svare nei når mediene ringer, men det vil hun ikke.
– Det har vært viktig for meg å bidra til at yngre stemmer deltar i den offentlige debatten. Og gjerne yngre kvinner. Flere ganger har jeg hørt journalister og arran- gører som sier at de prøver å få en større
bredde i hvilke eksperter de bruker, men så er det bare menn som ønsker å stille. Yngre kvinner takker oftere nei, sier hun.
– Jeg vil ikke være en del av den sta- tistikken.
Eggen jobber som forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) ved Forsvarets høgskole i Oslo. Hun har tidligere jobbet ved det norske generalkonsulatet i St. Petersburg og som rådgiver i Den norske Atlanterhavskomité. Nå tar hun en dok- torgrad ved Universitetet i Oslo samtidig som hun er tilknyttet Senter for interna- sjonal sikkerhet ved IFS.
Eggen har selv aldri vært i Forsvaret. – Jeg er sivil. Veldig sivil, smiler hun. I høst startet Eggen på en doktorgrad
hvor hun skal forske på hvordan Russland bruker ikke-militære virkemidler for å oppnå sine interesser.
– Hvordan de bruker sosiale medier, diplomati og militær posisjonering, som jo er en del av et større informasjonsbilde, det også, forklarer hun.
–Ogsåerdetjoaltdetmanikkeser, som de også holder på med, som etter- retning, cyberangrep ... Russland har en annen måte å tenke på bruken av disse virkemidlene på enn mange andre land. Jeg synes det er interessant å se på hvor- dan Russland opererer overfor Norden. Hva er russisk sikkerhetspolitikk?
At Russland skulle bli landet hun bygde sin karriere på, var ikke planlagt.
– Det er en serie tilfeldigheter som har gjort at det ble sånn,
sier hun.
mune, hvor fem–seks nordtrøndere årlig fikk reise til den hvi- terussiske hovedsta- den Minsk for å lære russisk. Eggen har vokst opp i Snåsa. Sammen med en ven- ninne bestemte hun seg for å søke, med en avtale om å dra hvis begge to fikk plass. Begge kom inn.
– Da var det nesten sånn at vi måtte ta frem et kart og bare: «Hvor er Hviteruss- land? Hva er Hvite- russland for noe?» ler hun.
– Vi studerte rus- sisk litteratur, poesi og historie. Opphol- det i Minsk åpnet den verdenen for meg. Jeg ble veldig fascinert av Øst-Europa, på godt og vondt.
– Snakker du fly- tende russisk?
– Tja, flytende ... Jeg snakker bra rus- sisk, sier hun.
– Jeg har jobbet hardt for dét.
Eggen har alltid
vært opptatt av poli-
tikk, språk og historie.
Etter videregående
visste hun at hun ville
studere statsvitenskap
på Universitetet i Oslo,
men først ville hun ut. Andre året på VGS tok hun som et utvekslingsår i England, og det vekket lysten i henne. Hun ville reise mer, lære et nytt språk.
Det var storesøsteren hennes om tip- set henne om et utvekslingsprogram i regi av tidligere Nord-Trøndelag fylkeskom-
Senere dro hun til USA, hvor hun stu- derte enda mer russisk historie og språk. Etter endt bachelor ved Universitetet i Oslo fikk hun praksis- plass ved det norske generalkonsulatet i St. Petersburg. Etter at hun var ferdig med praksisperio- den, ringte sjefen hun hadde hatt i Russland, og spurte om hun ville komme tilbake for å jobbe i noen måneder. Da Eggen sa at hun måtte tenke seg litt om og videre spurte hvor lang tid hun hadde på å
bestemme seg, svarte sjefen:
«Så lang tid du trenger for å svare ja.»
«Jeg er sivil. Veldig sivil»
68