Page 70 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2022

PORTRETTET
KAREN-ANNA EGGEN
kjærligheten under pandemien?
– Det er bare å reise dit hvor det ikke er så mye korona, ler hun.
Noe av det hun er aller mest glad i, er å være ute. Eggen går i fjellet så ofte hun kan. Familien har hytte i Snåsa, og derfra har hun noen av sine fineste barndomsminner.
I sommer var hun på en ukes fjell- tur på Hardangervidda med samboe- ren – uten mobildekning.
– Det anbefaler jeg alle å gjøre, sier hun.
– Du får koblet helt av. Du har ingen distraksjoner, du skal bare komme deg fra A til B hver dag. Vi var veldig heldige som hadde strålende sol hver dag. Jeg sverger, hukommelsen min ble bedre av å være på den turen. Jeg hadde ikke
«Jeg tror at det som foregår nå, vil måtte endre hvordan vi forholder oss til Russland.»
noe annet å forholde meg til enn det som var rett foran meg.
Eggen føler seg heldig som har mange venner som også liker å være ute, og som tar initiativ til at de skal finne på ting i naturen.
– Jeg har alltid vært glad i frilufts- liv, men etter å ha vært i utlandet i noen år i områder hvor alt var helt flatt ...
Hun husker den første togturen til Trøndelag etter at hun var tilbake i Norge. Hun satt bare å så ut av vin- duet, på naturen, alle fjellene.
– Den virkelige elsken for natur, den kom da jeg flyttet tilbake til Norge. Det var da jeg innså det enorme privilegiet vi har her, med at alt er så tilgjengelig.
I fjor starte Eggen en bokklubb der kriteriet for valg av bøker er at det skal være i kategorien: «Burde lese, som jeg ellers ikke ville lest».
– Vi er en veldig fin gjeng på pluss minus ti stykker som møtes én gang i måneden. Da har vi middagsselskap og diskuterer bøker.
– Er du glad i å lese bøker?
– Jeg var veldig glad i å lese bøker i ungdomsårene, men i studietiden forsvant det litt. Du er litt sliten i hodet når du leser fagartikler hele tiden. Da er det mer behagelig med Netflix etterpå. Så denne bokklub- ben er et påskudd for å gjøre noe du egentlig liker, men vanligvis ikke tar deg tid til.
Eggen vokste, som tidligere nevnt, opp i Snåsa, sammen med foreldrene
og sine tre søsken. –Ogsomjegoftemå
påpeke når jeg sier at jeg har tre søsken, det er med samme foreldre, sier hun.
Eggens forteller at de aldri har vært overrasket over karrierevalget hennes. Hun var ikke gamle jenta da hun sa at hun skulle bli diplomat. Hun alltid har værtgladiåleseogåbli lest for. Som barn gikk hun
ikke av veien for å korrigere omgi- velsene hvis hun opplevde noe som uetisk, og det klarte hun å gjøre uten å fornærme noen.
Hun prøvde ofte å løse konflikter som oppsto mellom andre, og var ikke veldig glad i å være involvert i konflikter selv heller.
Det er hun fortsatt ikke.
– Jeg vil ikke si at jeg er konflikt- sky, men heller opptatt av at det fin- nes en løsning og en plass det går an å møtes når man er uenig.
Så, hva tror Eggen blir enden på visa i konflikten mellom Russland, Ukraina og Nato?
– Jeg synes det er kjempevanske- lig å svare på. Jeg er nok ikke blant optimistene. Min egen forskning leg-
ger til grunn at Russland i en årrekke har anlagt en ny strategi for hvordan de skal oppnå sine interesser og sine mål. Og den går jo mest ut på å bruke en sammensetning mellom militære og ikke-militære virkemidler. Og de vil ikke nødvendigvis bruke militær- makt, sier hun.
– Men. Det er noe med den styrke- oppbyggingen, nesten omringingen, av Ukraina, som har pågått over tid. De stiller de kravene de gjør, som de vet de ikke vil få gjennomslag for. Retorikken, både på hjemmebane og internasjonalt, er skrudd opp så mange hakk ... Det er noe med den kombinasjonen av alt dette som til- sier at alt er klargjort for at de kan gå inn i Ukraina. I tillegg har Hvi- terussland blitt en så viktig og tett alliert av Russland, det endrer jo det sikkerhetspolitiske bildet i Europa.
Hun pauser litt.
– Det beste er jo om det kommer en avklaring som gjør at ukrainerne kan sove godt om natten, men jeg vet ikke hva som skal til for at Russland ikke skal fortsette sånn her senere også.
Hun velger seg mottoet: «Hope for the best, prepare for the worst».
Hvis det skulle bryte ut storkrig, vil det øke spenningen i nordområ- dene og i Arktis, understreker hun. På samme måte som det gjorde i 2014 i forbindelse med annekteringen av Krim.
– Jeg tror at det som foregår nå, vil måtte endre hvordan vi forholder oss til Russland. Norge er en liten stat som har interesse av at vi skal få velge vår egen retning, sikker- hetspolitisk, økonomisk. Og vi sier jo hele tiden at vi er Natos øyne og ører i nord. Vi har en grense til Russ- land, vi er like ved Kolahalvøya, hvor russerne har sine atomvåpenarsenal og strategiske ubåter. Generelt er et vi svært viktig strategisk område for russerne.
– Med alt du vet, sover du godt om natten?
70