Page 104 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2023

TING & TANG FRA FORSVARETS MUSEER Forsvarets museer er fylt med spennende gjenstander. Her er én av dem.
TEKST: HARALD HØIBACK, FORSVARETS MUSEER. FOTO: HÅVARD MADSBAKKEN, FORSVARETS MUSEER.
104 FORSVARETS FORUM
CARL XVS KJERREBÖSSE
Carl XV (1826–1872, konge av Norge og Sverige fra 1859) var en svært aktiv deltaker i diskusjoner omkring militære forhold, hvilket blant annet kom til uttrykk i flere publikasjoner på 1860-tallet. Kongens tidligste militære skrifter (han skrev også poesi og drama) omhandlet i hovedsak organiseringen av militærmakten, mens de taktiske arbeidene tilhørte alle den senere delen av hans forfatterskap.
Kong Carl interesserte seg også for militær tek- nologi. Han var av den oppfatning at infanteribatal- jonene burde støttes av artilleri i form av en lettere bataljonkanon, og i «Tankar om nutidens taktiska rörelser af C» (1867) utviklet kongen sin idé. Motivet var tosidig: 1) Kanonen skulle med sin skuddvidde forsterke infanteriets offensive og defensive kraft mot stormaktenes nye langtrekkende gevær. 2) På en økonomisk overkommelig måte utjevne den store kvantitative ulikheten som da besto mellom frem- mede armeer og hans egne rikers artilleri. Resul- tatet ble Carl XVs kjerrebösse, konstruert av C.C. Engström.
Felttøymester O. Kjærulf var tilstede da forsøk ble gjort med denne kanonen i Sverige, og fremsendte et forslag om at en slik kanon med affutasje måtte anskaffes også til Norge. Artillerikommisjonen anbe- falte forslaget, og kanonen ble bestilt. Forsøkene i Norge ble avholdt i 1869. Det ble foretatt flere prø- ver, deriblant bruk i ulendt terreng og skyteprøver med forskjellige hylser og granater på forskjellige avstander. Forsøkene ga i all hovedsak positive resultater, men bataljonkanonen ble ikke satt i pro- duksjon. Dette skyldtes blant annet kongens sykdom og påfølgende død i 1872.
Carl XVs kjerrebösse er en av Forsvarsmuseets unike gjenstander. Det eksisterer kun to eksemplar, hvorav den andre befinner seg på Armémuseum i Stockholm. Bataljonkanonen er samtidig et vitnes- byrd om en konge av Norge som først og fremst så på seg selv som offiser, og som i hele sitt voksne liv fordypet seg i militære spørsmål – organisatoriske, strategiske, taktiske og tekniske.