Page 18 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2023

STANG INN
HARALD STANGHELLE Kommentator
Verneplikt som
«underholdning»
Hvem skulle trodd at en virkelighetsskildring fra første- gangstjenesten kunne bli populær TV-underholdning? Og slik også øke forståelsen for Forsvaret.
om den forferdelige krigen på euro- peisk jord nok har fått manges øyne opp for den avgjørende verdien av et godt forsvar. Nettopp det at så mange har avtjent verneplikten, har skapt en underliggende forståelse for nød- vendigheten av Forsvaret. Derfor har almenn verneplikt også en langsiktig betydning som strekker seg lenger enn det den enkelte soldat der og da bidrar med.
I tråd med den nedbygging av Forsva- ret som fulgte i kjølvannet av den kalde krigen, er det nå et mindretall i hvert årskull som avtjener sin verneplikt. Til gjengjeld er økende andelen kvinner som gjør det.
De siste månedene har vi uansett fått demonstrert hvor viktig Forsvaret kan være for beredskapen rundt høyst sivile installasjoner, med oljesekto- ren som den mest omskrevne. Vi har dessuten fått tydeliggjort hvor smale marginer det kan være mellom krig og fred. Ikke minst innenfor det som dek- kes av begreper som hybrid og digital krigføring. Eller ved den energikrig som det russiske regimet har erklært.
Alt dette er elementer i den store helheten som gjør at vi igjen må frem- snakke vernepliktens betydning. Både den praktiske nytten av den og som en del av vår langsiktige mentale bered- skap.
Det vil være for mye å kreve at NRK-serien «Klar til strid» en gang for alle skal bidra til dette. Men er det et interessant tegn i tiden at nettopp den norske soldathverdagen appellerer til TV-seerne. For dette er noe langt mer enn lettbent TV-underholdning. Det er soldatalvor i norsk tapning.
Slikt skal Forsvaret være meget glad for.
18
Nå er det selvsagt ikke første gang kreative serieskapere har funnet et miljø å spinne videre på hos den uni- formskledde delen av befolkningen. Det er ikke lenge siden Herman Flesvig gjorde braksuksess med sin elleville «Førstegangstjenesten». Det samme kan trygt sies om «Kompani Laurit- zen». Der endte til og med landets nåværende justisminister som vinner i kampen mot både seg selv og de andre deltakerne.
NRKs serie fra Setermoens daglige militærliv, «Klar til strid», er likevel noe helt annet. Der møter vi virkelige mennesker i et ekte miljø. Og der speiles en førstegangstjeneste mange kjenner seg igjen i – både på godt og vondt. Slik verneplikten jo også oppleves for langt de fleste.
Det er ikke mye debatt om vår ver- neplikt. Riktignok hender det at en og annen offiser tar til orde for at vi ville vært bedre tjent med vervede soldater. Men forslaget blir ikke akkurat mottatt med politisk begeistring. Det finner heller ingen bred støtte i fagmilitære kretser. Derfor er det få som tror at For- svarskommisjonen vil utvanne verne- plikten når den om få måneder kommer med sin innstilling.
Snarere er det blitt et nytt alvor over å stille seg til disposisjon for sitt land i et Europa der freden er brutt og mye står på spill. Det er også merkbart hos soldatene i «Klar til strid».
Rapportene fra Ukraina viser dessuten
hvordan et helt land lar seg mobilisere i kampen for selvstendighet og frihet. Og hvilken viktig rolle helt vanlige borgere kan spille i den mest skjebnesvangre situasjonen et folk kan bli stilt overfor. Derfor var det logikk i at alle menn i stridsdyktig alder fikk forbud mot å for- late Ukraina etter krigsutbruddet. Også de som aldri hadde tatt i et våpen. Det betyr også at praktisk talt alle ukrain- ske familier i sin midte har noen som forsvarer landet sitt. Slikt blir det både identifikasjon og forsvarsvilje av.
Også her i Norge ser vi at oppslut- ningen om Forsvaret og Nato-medlem- skapet har økt etter det brutale russiske overfallet på Ukraina. Men det er verdt å huske at forsvarsviljen alltid har stått relativt sterkt blant nordmenn flest. For- svaret har gjennom tiår etter tiår blitt omsluttet med folkelig sympati. Og det er neppe noen dristig gjetning at en vik- tig grunn til dette er at så mange har avtjent verneplikten. Det har gjennom generasjoner skapt bånd mellom folk og forsvar. Denne nærheten er i seg selv en ofte undervurdert faktor.
I en artikkel i Dagens Næringsliv er Frps forsvars- og utenrikspolitiske talsperson, Christian Tybring-Gjedde, bekymret for at «et stadig mindre og profesjonalisert forsvar gjør at opp- merksomheten reduseres». Hans tese er: «Jo færre som er berøring med Forsvaret, jo mindre oppmerksomhet får det. For- svaret er derfor blitt en salderingspost.»
Det er logikk i det han skriver. Selv