Page 78 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2023

KRONIKK
78 FORSVARETS FORUM
den begynte å smelte. I vant stil påsto Stalin feilaktig at han hadde fremskyndet datoen fra 20. januar for å lette presset på de amerikanske styrkene i Ardennene (hvor amerikanerne hadde stoppet den tyske offensiven rett etter jul). I virke- ligheten ønsket Stalin å ta kontroll over storparten av Polens territorier før et møte med USAs president Franklin D. Roosevelt og Storbritannias statsminister Winston Churchill i Jalta første uken i februar.
Stalins kommandanter skuffet ikke. «Stridsvognene våre er raskere enn togene til Berlin», skrøt oberst Josif Gusakovskij entusiastisk. Han hadde ikke brydd seg med å vente til utstyr for å bygge broer nådde fronten før han krysset elven Pilica. I stedet hadde han simpelthen beordret de første stridsvognene til å skyte i stykker isen for så å kjøre over elveleiet. Stridsvog- nene fungerte som isbrytere og skjøv isen til side «med et fryktelig tordensmell», en skremmende opplevelse for de stakkars sjåførene. Den tyske motstanden i Polen kollapset under angrepet fra de pansrede kjøretøyene. Sovjetenes T-34, utstyrt med brede belter, kunne manøvrere langt let- tere på is og snø enn de tyske stridsvog- nene.
Etter prestasjonene i 1945 fikk Den
nomiske kollapsen på 1990-tallet, klarte ofte ikke regjeringen til Boris Jeltsin å betale hverken offiserer eller soldater, og korrupsjonen ble institusjonalisert. Ver- nepliktige var regelmessig på randen av sult fordi rasjonene deres ble solgt. Tyveri, mobbing og dårlig disiplin bredte om seg. Alt fra reservedeler til kjøretøy og driv- stoff til lyspærer og støvler forsvant på det svarte markedet. Spesielt gjald dette ethvert kaldværsutstyr.
Korrupsjonen i Russland ble forverret etter den kaotiske invasjonen av Geor- gia i 2008. Putin begynte å kaste penger etter de væpnede styrkene. Sløseriet på prestisjeprosjekter førte til at entrepre- nører likesom generaler fylte sine egne bankkontoer. Det virker ikke som det er blitt gjort mye for å revurdere militær- doktrinen. Russernes taktikk for urban krigføring hadde ikke blitt utviklet siden andre verdenskrig. De brukte artilleri, «krigsguden», til å legge alt i ruiner. De brukte samme taktikk i den syriske bor- gerkrigen fra 2015.
Putins største triumf i russiske øyne er annekteringen av Krimhalvøya året før, gjennomført ved å infiltrere den med ikke-uniformerte «små grønne menn» fra spesialstyrkene. Dette var en del av Putins
hovmod. Etter syv katastrofale måneder, da Kreml ble tvunget til å beordre «delvis mobilisering» av den russiske befolknin- gen, ble de vernepliktige soldatene advart om knappheten på uniformer og utstyr. De måtte skaffe egne skuddsikre vester og sanitetsbind for å erstatte feltbandasjer. Mangelen på bandasjer er foruroligende for russiske soldater, spesielt nå som vin- teren blir mer intens og de er nødvendige for å holde frost ute av åpne sår. Enda en fare er granater fra granatkastere som treffer den frosne bakken. I motsetning til den myke gjørmen som absorberer mes- teparten av eksplosjonene, rikosjetterer granatsplinter av den frosne bakken, noen ganger på dødelig vis.
Putins nye øverstkommanderende i sør, general Sergej Surovikin, er fast bestemt på å slå ned på forsøk blant sine soldater på å unngå kamp. Flere har tydd til sabotasje av drivstoff, våpen og kjøre- tøy, for ikke å nevne selvpåførte skader og desertering. I tillegg har mangelen på erfarne underoffiserer, som i lang tid har vært et strukturelt problem i den rus- siske hæren, ført til dårlig ivaretagelse av våpen, utstyr og kjøretøy. Disse proble- mene blir enda mer kostbare om vinte- ren, hvor følsom teknologi som droner er spesielt utsatt.
Idet begge parter går inn i en langt mer utfordrende årstid for krigføring, vil moral og besluttsomhet bli viktig for ethvert utfall. Mens russiske soldater klager på mangler, blant annet på varm mat, forsyner Canada og de nordiske landene ukrainske tropper med fôrede kamuflasjejakker, telt med komfyrer og soveposer. Det virker som Putin fornek- ter tilstandene i den russiske hæren og at «general Vinter» kommer til å kjempe på motstanderens side. Konsentrasjonen av raketter mot Ukrainas energinettverk og sårbare sivilbefolkning kan vise seg å ha vært nok et feilgrep. De kommer til å lide stort, men det er liten for at de knekker sammen.
© 2022 Council on Foreign Relations, utgiver av Foreign Affairs. Alle rettigheter forbeholdt. Distribuert av Tribune Content Agency. Tek- sten er oversatt fra engelsk av Martin Shantz Heide.
Denne kronikken ble først publisert i Foreign Affairs.
«Fortroppene ble bedt om å ta med paradeuniformer, beredt til å feire seieren – et av historiens beste eksempler på militært hovmod.»
røde armé et fryktinngytende rykte i Ves- ten. Det var ikke før den dårlig planlagte sovjetiske invasjonen av Tsjekkoslovakia sommeren 1968 – hvor Warszawapaktens styrker manglet kart, mat og drivstoff – at vestlige analytikere begynte å mistenke at de hadde overvurdert Sovjets egenskaper i krig.
På 1980-tallet ble Sovjetunionens endelige sammenbrudd preget av kam- pen om å kontrollere Afghanistan, et landområde som gjorde konvensjonell vinterkrigføring umulig. Under den øko-
forargede reaksjon på Maidanrevolusjo- nen i Kyiv, som tvang den russiskallierte presidenten Viktor Janukovitsj på flukt og ledet til kampene i Donbassregionen i russisktalende Øst-Ukraina.
PUTINS FORNEKTELSE
I februar i fjor, åtte år etter annekterin- gen av Krimhalvøya, lanserte Putin sin «militære spesialoperasjon» i Ukraina. Fortroppene ble bedt om å ta med para- deuniformer, beredt til å feire seieren – et av historiens beste eksempler på militært