Page 76 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2023

KRONIKK
REVANSJE: En ukrainsk soldat står på en ødelagt russisk stridsvogn i den nordøstlige byen Trostianets. Ukraina sa 26. mars 2022 at styrkene hadde gjenerobret byen Trostianets, nær den russiske grensen, en av de første byene som falt under Moskvas kontroll i sin månedslange invasjon. FOTO: FADEL SENNA/AFP/NTB
«I det minste hadde Den røde armé lært at kanoner og motorer krevde spesialsmøring under ekstreme forhold. Slike tiltak skulle bli en nøkkel til Stalins evne til å stoppe Hitlers styrker ved Moskva i desember 1941.»
natt. De finske troppene, på ski og kamu- flert i hvitt, utførte overraskelsesangrep fra skogen før de forsvant som spøkelser. Motet og ferdighetene deres overtalte Sta- lin til å godta Finlands uavhengighet. Men det var også en lekse for den kommende krigen.
Sovjetunionen hadde bygd verdens største stridsvognstyrke i løpet av den hurtige militære mekaniseringen i mel- lomkrigstiden. I det minste hadde Den røde armé lært at kanoner og motorer krevde spesialsmøring under ekstreme forhold. Slike tiltak skulle bli en nøkkel til Stalins evne til å stoppe Hitlers styrker ved Moskva i desember 1941. Hverken den tyske hæren eller flyvåpenet var forberedt. De måtte tenne bål under kjøretøyene og flymotorene for å tine dem opp.
Tyske soldater omtalte bittert vinter- været som «vær for russere». De misun- net vinteruniformene til Den røde armé, med hvite kamuflasjetrekk og polstrede bomullsjakker som var langt mer effek- tive enn de tyske vinterfrakkene. I stedet for å bruke sokker var det russisk militær praksis å binde føttene lagvis i linbanda- sje. Ifølge russiske militærhistorikere er dette årsaken til den forholdsvis lave fore- komsten av frostskader og skyttergravs- fot blant de sovjetiske troppene. De tyske soldatenes skaftestøvler hadde stålpigger som absorberte all varme og kjølte seg fortere ned. Da de gjenværende styrkene i feltmarskalk Paulus’ 6. armé endelig overga seg ved Stalingrad i februar 1943 – det psykologiske vendepunktet i andre verdenskrig – haltet mer enn 90.000 tyske soldater ut av byen på frostskadete føtter. Hitlers ordre om å fortsette kampene, og de tyske stridsvognenes tynne belter som gjorde ethvert motangrep vanskelig, hadde nok mer av skylden for soldatenes lidelser enn kulden.
«General Vinter» spilte også en stor rolle i Den røde armés endelige seier i 1945. Sovjetunionens store gjennom- brudd i januar, da de stormet fra elven Wisła til elven Oder, var avhengig av været. Russiske værmeldinger meldte «en merkelig vinter» med «tungt regnfall og våt snø» etter den tunge januarfrosten. Det ble utstedt ordre om å reparere støv- ler. Stalin og overkommandoen i Den røde armé valgte å begynne offensiven 12. januar, slik at sovjetiske stridsvogner kunne utnytte den dypfryste bakken før
76 FORSVARETS FORUM
bolsjevikgeneral Dmitrij Pavlovs kavaleri fanget uten ly i en plutselig snøstorm. Pav- lov «mistet halvparten av hestene sine, som frøs i hjel på steppene», skrev Den røde armés overkommando. Men tapet av menneskeliv var mye verre. «Vi forlot tusenvis av ihjelfrosne menn på steppene, de ble begravet av snøstormen», fortalte en kosakkoffiser. De som overlevde, gjorde det ved å klynge seg til hestene sine. Pavlov, som hadde ignorert advarsler om mulige endringer i værforholdene, led selv alvorlige frostskader.
STALINS ISBRYTERE
På 1900-tallet ble vintrene i Eurasia en større trussel, ikke kun for mennesker og hester, men også for militære våpen. Dette var tidvis til skade for Russland. Til tross for en betydelig styrkefordel og et massivt ammunisjonsforbruk klarte ikke Sovjetunionens hær å bryte ned den fin- ske motstanden i Vinterkrigen (1939–40) etter Stalins invasjon av Finland. Finnene, som viste at de var enda bedre i vintertak- tikk enn den invaderende stormakten, ter- roriserte soldatene i Den røde armé dag og