Page 85 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2024

FORSVARETS FORUM 85
slik at det ble et naturlig valg da jeg skulle velge
folkehøgskole. Her tok det av. I dag er faktisk
ute blitt der jeg føler meg mest hjemme.
UTETIDEN AKSELERERER
Vi stirrer inn i bålet, og det blir en pause i mim-
ringen. En lavskrike har satt seg på en grein, og
han kaster en brødbit mot den. Den svever i en
liten bue ned til smulen, plukker den opp og
hopper opp i treet igjen.
I årene som fulgte og frem til i dag har Mag-
nus årlig omlag 100-150 døgn ute. Foruten et
langvarige prosjekt om å kjenne Hardanger-
vidda som sin egen bukselomme har han gått
Finnskogleden to ganger og gjennomført utal-
lige månedsturer og prosjekter i diverse fjell-
områder i Norge. Men mange av prosjektene
har ofte eksistert for at de skal være forståelig
for de utenfor.
– Å leve på loffen i et moderne samfunn blir
ikke nødvendigvis sosialt akseptert. Folk sliter
med å hekte det på noe. For meg har alltid bare
hensikten vært å være mye ute. Ofte har jeg bare
funnet et område jeg vil utforske, satt punkt A
og B å gjennomført en vandring. Da har folk
som oftest forstått hva jeg har gjort, selv om
jeg mellom punkt A og B, i mine øyne bare har
oppholdt meg i naturen, fisket og hatt lange
dager uten forflytning.
Selv ble jeg kjent med Magnus gjennom
hundekjøring. Første gang jeg var på besøk,
kom det et tungt snøfall gjennom natten, som
hadde gjort treningsløypa usynlig. Vekkeklokka
ringer, og Magnus spretter opp som om noe har
stukket han i senga. Trugene måtte på, fordi vi
skulle nemlig gå løypa, slik at valpene hadde
«Det er så mange som er opptatt av hvor mye greier
en har råd til å kjøpe. Jeg er mer opptatt av hvor lite
kan jeg klare meg med og fortsatt være fornøyd.»