Page 30 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2025

HOVEDSAKEN | UKRAINAS FREMTID
HOVEDSAKEN | FORUM I UKRAINA
30
ENORME TAP
På et hemmelig sted i Kyiv tas Forsvarets
forum med inn i et stort og ærverdig mur-
bygg. På innsiden er det lange korridorer
og nesten helt stille. I et av byggets mange
klasserom sitter tre krigsskolekadetter og
deres sjef, oberst Serhiy Kuz. Han jobber for
militærakademiet i Odesa og er ansvarlig for
spesialistutdanningen blant fallskjermje-
gere og marineinfanterister. Kadettene, med
støtte fra sin sjef, forklarer deler av personel-
lutfordringen Ukraina står overfor.
Mange av de erfarne offiserene har falt i
strid eller er såret så de ikke lenger kan delta i
krigen der det er mest behov for dem. Derfor
blir offiserene stadig ferskere, yngre og med
mindre erfaring.
– Det er ikke bare en utfordring, men et
stort problem, sier Igor og legger til at det er
et stort ansvar som hviler på skuldrene til
offiserene som skal lede andre i strid.
Andres liv er avhengig av beslutningene
som gjøres på slagmarken. Derfor er konse-
kvensene store om man ikke er god.
– Vi kan si det på denne måten: Hadde vi
fått samme materiell og ammunisjon i 2022,
ville vi tatt langt mindre tap. Da hadde vi
godt trente og motiverte soldater. I dag har
vi mer utstyr, men soldater med mindre
trening og erfaring, derfor tar vi også større
tap, sier Kuz.
– Og Russland har lagt mer personell og
ressurser enn oss. I tillegg får de soldater fra
Nord-Korea. Vi tar heller ikke folk uten tre-
ning og sender dem i blinde til fronten, slik
som russerne gjør, legger han til.
15 år etter at Russland først tok over
Krym-halvøya og startet krigen i Donbas,
okkuperer Russland nå litt under 20 prosent
av ukrainsk territorium. Russland klarte
å legge opp mot 27 prosent av Ukraina
under seg i løpet av de første månedene av
fullskalainvasjonen i 2022, men ble delvis
skjøvet tilbake av ukrainske styrker.
Siden har Russland sakte lagt under seg
nye landområder. I løpet av 2023 okkuperte
Russland 518 kvadratkilometer, ifølge den
amerikanske tankesmien Institute for the
Study of War (ISW). I 2024 økte tallet til
4168 kvadratkilometer, hovedsakelig jorder
og små landsbyer, ifølge ISW. Det tilsvarer
Østfold i størrelse. Over halvparten av frem-
gangen i 2024 skjedde i månedene september
til november.
Tapene har vært store på begge sider. Bri-
tisk etterretning anslår at 790.000 russiske
soldater er drept eller såret siden 2022.
STOR PÅGANG: På behandlingssenteret
forsøker sykepleierne å fylle et umettelig
behov. Nye pasienter står alltid for tur.
Både Ukraina og vestlige land har vært mer
tilbakeholdne med å rapportere ukrainske
tap, men i januar uttalte Ukrainas president,
Volodimir Zelenskyj, at 45.000 ukrainske
soldater har mistet livet i krigen så langt og
390.000 er såret. Han la til at halvparten av
dem som var såret på slagmarken, vendte
tilbake i tjeneste.
Tallene må man ta med en klype salt.
Ukraina har grunn til å tone ned tallene på
drepte og sårede for å holde kampmoralen
oppe og samtidig blåse opp de russiske
tapstallene.
– Ikke engang de stridende partene selv
vet hvor mange de har tapt. Alt baserer seg
på estimater. Så jeg tror faktisk vestlig etter-
retning kanskje har for høye anslag. Det er i
hvert fall anslag, sier Osflaten.
Det eneste som virker sikkert, er at begge
sider lider store tap, og at tapene er størst på
russisk side.
Det er også Russland som har de største
materielle og menneskelige ressursene i
utgangspunktet. Dette veies delvis opp av at
Ukraina på en del områder har vært flinkere
med bruk av teknologi, mener Tobias Sæther,
forsker ved Forsvarets høgskole.
– Situasjonen nå er ikke heldig, sett med
ukrainske øyne, av ulike grunner. Både at
masse fortsatt teller, og at nyvinningene i
krigen som ukrainerne har bidratt med –