Page 47 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2025

ENSOMHET: Andrij bor nå alene i familiens leilighet. Kona orket ikke minnene som strømmet på og bor nå i
Kroatia.
«Vi ville få henne ut av Butsja. I trygghet
sammen med oss. Men hun tok hverken
oss eller det som skjedde, på alvor.»
ANDRIJ, UKRAINSK PAPPA
Kommunikasjonen med Karyna ble stadig van-
skeligere, og snart var Butsja, byen der hun oppholdt
seg, omringet av russiske styrker. Til Andrij forteller
Karyna at hun angrer på at hun ikke hørte på ham fra
første stund, og at hun ikke ble med dem.
– Jeg ba henne holde en lav profil og bevege seg
minst mulig utendørs.
De russiske styrkene lot ikke de sivile skaffe mat og
andre nødvendige varer, ifølge Andreij. Han anbefalte
Karyna å holde motet oppe og forsøke å komme seg
vekk fra byen så han kunne komme og finne henne.
– Det gikk rykter om at de sivile skulle evakueres
til Belarus, fordi det var umulig å komme seg til Kyiv,
sier han.
Andrij var urolig. Noen dager fikk han tak i datteren
og andre dager ikke. Plutselig fikk han en overraskende
samtale fra Karyna. Hun fortalte at hun var i russisk
fangenskap for å ha «brutt» noen av deres regler, og
at hun ble holdt i en form for brakke.
Så ble det stille fra Karina.
En hel uke går uten at familien får kontakt med
henne. Andrij drar til politiet og forteller at datteren
er forsvunnet. Der får han vite at det er lite de kan
gjøre, og at det er umulig å finne ut mer om hva som
har skjedd med datteren hans.
Andrij fikk tak i noen bekjente i Ukrainas sikker-
hetstjeneste SBU, som sporet telefonen til Karyna. Den
dukket opp i nærheten av Dniproelven og deretter
rundt 10 kilometer fra Belarus.
Andrij ble lettet. Han trodde hun var i fangenskap
FORSVARETS FORUM 47