Page 99 - Forsvarets forum 2-2016
P. 99
Senket hvalkadaver. Etter anmodning fra Trond-
heim havnevesen tok mannskapet på KV Njord ett her&nå
hvalkadaver på slep fra Strindfjorden og ut på dypet
i Trondheimsfjorden for å hindre at dette havnet
Kontreadmiral
i fjæresteinene. Ved hjelp av fire «bigbags» med LARS SAUNES
totalt fire tonn sand ble kadaveret senket på 450
Generalinspektør for Sjøforsvaret
meters dyp i Trondheimsfjorden. FOTO: KV NJORD
Kystvakten havner ofte i skyggen.
De verner våre verdier
På grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen settes det
stort fokus på høyintensitets krigføring, både her hjemme, men
også blant våre allierte. Dette plasserer gjerne Kystvakten i skyg-
gen av kampfartøy og tunge våpensystem. Men den endrede sik-
kerhetspolitiske situasjon og klimaendringer har økt behovet
for tilstedeværelse i nordområdet. Dette gir Kystvakten en svært
sentral rolle i Sjøforsvaret – både i fredstid, men også høyere på
konfliktskalaen. Tilgjengelighet på helikopter og bygging av
nye fartøy står derfor høyt på min prioriteringsliste.
Det globale trusselbildet er komplekst. Trusselen er ikke bare
militær, den er også hybrid. Dette innebærer informasjonsope-
rasjoner, cyberangrep, økonomiske pressmiddel, terrorisme,
organisert kriminalitet og umerkede regulære styrker. Slike mer
eller mindre fordekte virkemidler i det maritime domenet tref-
fer ikke Sjøforsvarets kampfartøy først, de treffer det sivile sam-
funnet – og de må følgelig håndteres av
«DE ER «LIMET» sivile myndigheter.
SOM BINDER Kystvaktloven gir Kystvaktens per-
SJØFORSVA- sonell begrenset politimyndighet. De
er dermed en viktig støttespiller for
RET TIL SIVILE politiet, både langs kysten og i våre
havområder. Hybride trusler i maritim
MYNDIGHETER» sektor faller også gjerne inn under
Petroleumstilsynet, Kystverket eller
Statens forurensingstilsyns ansvarsområder. I slike tilfeller er
Kystvaktens gode evne til tverrsektorielt samarbeid viktig. De
Cold Response er «limet» som binder Sjøforsvaret til sivile myndigheter. Kyst-
vakten gir altså Sjøforsvaret en unik mulighet til å operere i hele
Q 14 nasjoner
konfliktspekteret – og det oftest på en ikke-eskalerende måte.
Q 15 000 soldater
Q 30 fartøy Kystvakten ivaretar den daglige forvaltningen av vårt havim-
Q 70 fly perium, dette er en suksesshistorie. Blant annet fordi man har
drevet en troverdig, tilstrekkelig og rettferdig myndighetsutø-
Q 1400 kjøretøy
velse og kontrollvirksomhet. Stikkordet er behov for tilstedevæ-
relse. Ett av de synlige bevis på dette er at verdens største og best
forvaltede torskestamme i dag finnes i Barentshavet.
menene: Land, sjø, luft, amfibie (land- har vært veldig bra. Vi har tydelig vist
gangsstyrker) og spesialoperasjoner. at vi er meget kapabel til å slå ned på Som kyststat gir havretten Norge store rettigheter men også
På havet kriget mellom 12-15 fartøy en trussel, sa Castellvi. forpliktelser. Vår ressursforvaltning og nære forvaltningsam-
mot, den røde styrken med omtrent Han peker på to nøkkelord: forbere- arbeid med Russland demper konflikter og bidrar til fredelig
like mange fartøy. Utenfor øvelsen delser samarbeid: sameksistens i Nordområdet. Det er derfor meget viktig at vi
er de Natos stående maritime styrke – Vi har sett at forhåndslagring av også i fremtiden innfrir våre forpliktelser som kyststat innen
(SNMG1). materiell har vært essensielt for rask ressursforvaltning og redningsberedskap.
integrasjon og utnyttelse av styrkene.
Alliert integrasjon. Brigaderen var Samarbeid mellom flere nasjoner er Aktiviteten og inntektene i nordområdene er økende. Havtem-
tydelig på at en godt integrert styrke også en av de store utfordringene for en peraturen stiger, isen trekker seg tilbake og fisken følger etter.
er kritisk viktig for å kunne virke som stor styrke. Da er det viktig at vi øver Dette fører til en spredning og økning av fiskeriene, de er nå
styrke. sammen. At vi kan jobbe sammen, er mindre sesongbetont enn tidligere. De store verdiene tiltrekker
– For å respondere mot en trussel kritisk for å kunne utnytte ressursene seg dessverre ikke bare lovlydige aktører, men også regelrett
er det viktig at vi behersker alle dome- våre og svare på en trussel. Dette har vi kriminelle miljøer. Kystvakten følger denne utviklingen nøye.
nene. Øvelsen har hatt alt og har gitt klart, og vi ser en troverdig og kompe- Men, tilstedeværelse på stadig flere områder samtidig er en stor
deltagende enheter et godt treningsut- tent alliert styrke, sier Castellvi. utfordring. Derfor er det nå viktig at Nordkappklassen snarest
bytte. Viktigheten av et fellesoperativt blir erstattet og at Kystvaktens fartøy får helikoptre i operativ
fokus kan ikke understrekes nok: Sam- Presse- og informasjonsoffiser drift. Uten dette vil vi vanskelig kunne ivareta forpliktelsene i
arbeidet med våre allierte og partnere THOMAS GJESDAL vårt ressursrike havimperium.
APRIL 2016 99