Page 19 - Forsvarets forum 2-2020
P. 19
Teknologisk etterslep
Digitaliseringen vil kreve økte ressurser
og ny kompetanse i Forsvaret.
Hver eneste dag fokuseres det på hvordan selv den
minste bit av Forsvaret kan bidra optimalt for fellesskapet.
Vi jobber alle knallhardt for å nå målene som er satt gjen-
nom Forsvarssjefens planverk. Ingen er unntatt.
Imidlertid er det dessverre slik at det innenfor enkelte
fagområder er flere som føler at de jobber med utstyr,
kompetanse, dataverktøy, metoder og materiell som er av
en slik art at de ikke strekker til, for å kunne støtte denne
ambisjonen. Det kan se ut som om deler av Forsvaret er på
et utviklingsmessig «etterskudd», og at dette over tid har
blitt en normaltilstand. Dette er svært uheldig.
Digitaliseringsprosessen i samfunnet rundt oss raser av
gårde i en hastighet som Forsvaret strever med å følge.
Eksempelvis vil datasikkerheten utfordres kraftig gjennom
konsepter som «Internet-of-
Things» og skytjenester, mens «Ideen om
nyvinninger som «Digitale
tvillinger» representerer fan- kontinuerlig
tastiske muligheter for planleg-
ging og profesjonalisering. Det forbedring i
er ikke utenkelig at økt fokus alle ledd må
på denne delen av Forsvarets
Det satses fortsatt virke vil kreve økte ressurser omfavnes»
og tilførsel av helt ny kompe-
tanse enn vi har hatt tidligere.
på Forsvaret Jeg opplever at organisasjonen Forsvaret nå jobber med
utvikling og innovasjon på en litt annen måte enn tidli-
gere. Det synes å være bredere enighet for behovet for avan-
sert teknologisk understøttelse enn tidligere. Derigjennom
iverksettes også helhjertede tiltak for å renovere Forsvaret
på dette området fra grunnen av.
Det pågår således enormt med spennende utviklingspro-
sesser i disse dager. Noen eksempler er: oppbygging av
STYRKES: Reaksjonsevne og beredskap styrkes selv om lang-
tidsplanen ligger på et lavere ambisjonsnivå enn det som var min systemer for felles HR i sektoren, (rett kompetanse på rett
anbefaling, skriver Haakon Bruun-Hanssen. sted til rett tid), Sektoransvar for Forsvarets sikkerhets-
FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FORSVARET administrasjon (FSA), FD sitt prosjekt for optimalisering av
Forsvarets IKT strategi, DIF-sjefenes økte handlefrihet
gjennom Forsvarssjefens plan osv.
Dersom vi nå klarer å koordinere alt dette under én over-
ordnet plan for hvilken retning Forsvaret skal utvikle seg i,
havområder. Samtidig er det viktig at Grunnleggende soldatutdanning så vil jeg i sum betrakte dette om et helhjertet forsøk på å få
beslutning om nye overflatefartøyer til flyttes ut av de operative avdelingene alle «muskler» i strukturen til å «trekke i samme retning».
erstatning for fregatter og korvetter tas til egne rekruttskoler. Dermed styrkes
tidlig i den neste perioden. beredskapen og kampkraften i de Så fort det teknologiske «etterslepet» er hentet inn, må
operative avdelingene. ideen om kontinuerlig forbedring i alle ledd omfavnes og
Fire nye ubåter skal tilføres Forsvaret. bli en normaltilstand som setter oss i et utviklingsmessig
Inntil de er på plass, vil Ula-klassen få Nå ser jeg frem til Stortingets behand- «førersete» som uten opphold leder oss mot kvalitet og økt
de oppgraderinger som trengs, slik at ling av langtidsplanen. Det er politiker- kampkraft.
Norge til enhver tid har en operativ nes prerogativ å velge ambisjonsnivå
ubåtkapasitet tilgjengelig. Det samme for Forsvaret. Det viktigste er at balan-
gjelder minefartøyene våre. Dette er sen mellom ambisjon, struktur og
meget bra, og vi unngår svekkelse av økonomi opprettholdes.
den operative evnen.
ansatte
Evnen til å operere i cyberdomenet
styrkes, og luftvarslingsradarene våre Leder
KIM A. SABEL
erstattes. Krigsskoleutdannedes
offiserers landsforening
MAI 2020 17