Page 56 - Forsvarets forum 2-2020

aktuelt » Arven etter far

«Jeg pleier å si at det er skjebnens ironi.

Faren min risikerte livet

gjennom fem år med å slåss mot

okkupasjonsmakten, så bruker sønnen

altfor mye penger til å kjøpe uniformen

til den største skurken»

» Livslang drøm. Den 23. februar 2020, på dagen seg ut i det fri. For Jo Øvergaard blir øyeblikket

75 år etter «storslippet», dundrer nok et mili- en sterk opplevelse.
tærfly over det samme området. Det er fred – Jeg følte meg veldig rørt da fallskjerm-
i Norge. Det er ingen fremmed militærmakt jegerne gikk ut der først, og jeg tenkte på det
som okkuperer landet. Nå er det øvelse og som skjedde for 75 år siden, og at det nå er nye
minnemarkering som skal gjennomføres. For i ungdommer som er villige til å gå i bresjen for å plassen venter venner, lokalbefolkning, soldater
Hercules-maskinen sitter soldater fra Forsvarets forsvare friheten. og medier som vil overvære begivenheten og
Spesialkommando på Rena i full utrustning – vise sin respekt til motstandsgruppa Grebe.
klare til å gjenskape flyslippet til Grebe under Euforisk. Til helsike med nerver og forstyrrende Innenfor hoppdressen har Jo en helt spesiell
krigen. Det skal hedres, ikke kjempes. Og i tanker. Synkront med den erfarne hopperen han gjenstand som har fått være med gjennom sve-
militærflyets lasterom, blant soldater, våpen og er koblet til, forlater Jo flykroppen og overgir vet. Den samme lommelerka som soldatene fikk
fallskjermer, sitter et bursdagsbarn på 66 år i seg til de fysiske lover og fritt fall. Og i noen en klunk av for 75 år siden, er fylt med rom, og
krigshistoriens tjeneste. Med sitt livs hopp skal titalls sekunder forsvinner tid og sted. For en går nå på rundgang for å hedre krigsheltene. Det
Jo få hedre krigsinnsatsen til Grebe, samtidig stund er Jo fallskjermjeger, og får leve i en drøm er noe verdig ved det hele. Og på et vis er ringen
som han får oppfylle sin fars og sin egen livs- som ikke lenger er enn drøm, men som er blitt sluttet for Jo Øvergaard – fallskjermjegeren i
lange drøm. til virkelighet. krigshistorisk tjeneste.
– Det var euforisk. Det å strekke seg ut med
Rørt. Idet lasteluken åpnes, kommer et stor- hender og føtter og føle at man flyr, forteller han Alt for far, konge og fedreland.
slagent landskap til syne. Vill og utemmet norsk om sin opplevelse.
natur. Snøkledde fjell som glitrer i sollyset.
Fedrelandet i all sin prakt. Og langt der nede Lommelerka. Fallskjermen utløses med et rykk
under flykroppen kan landingspunktet skimtes. og fylles med luft. Snart lander Jo trygt i den
Det hvite landskapet ligger klart til å ta fall- myke snøen. Det er ingen tyske soldater som STIAN TORP
skjermhopperne imot, akkurat slik som for 75 venter i bakhold. Og det er heller ingen angivere FOTO: FREDRIK SOLSTAD
år siden. Kommandosoldatene tar sats og kaster som ligger på lur i fjellet. For rundt landings-

54 MAI 2020