Page 38 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2021
P. 38

                 38
TEGNER GAVE: Maja lager bursdagsgave til mamma Siv. Når Siv kommer hjem fra Sør-Sudan, skal de feire med pavlova.
Siv dro for snart ett år siden. Når hun er hjemme, går de turer med Leia sammen, forteller Maja.
– Det er ikke nødvendigvis det at vi gjør så mye spennende, men vi gjør det sammen. Det jeg sav- ner mest, er de små tingene. Å lage mat sammen. Å snakke om framtida. At hun er der hver dag.
– Jeg gleder meg veldig til hun kommer hjem.
De snakker sammen ofte nå også, forteller Maja. Og Siv har vært i internasjonal operasjon før. Første gang var i 2011, da var Maja ni år gammel. Også da dro hun til Sør-Sudan – i 15 måneder.
– Det jeg husker best, er at jeg fikk dra ned til Uganda i sommerferien. Mamma jobbet i både Uganda og Sør-Sudan.
– Jeg reiste alene ned som tiåring og mellomlan- det i Amsterdam og Kigali. Det var spennende å reise alene ut i verden for første gang.
Forrige gangen Siv dro utenlands, deltok familien på Forsvarets familiedag.
– Det var hyggelig, men jeg skulle gjerne vært med på flere samlinger, sier Maja.
– Vi fikk en julehilsen med sjokolade og blader i fjor, men vi kunne godt møttes flere ganger. Det hjelper å snakke med andre i samme situasjon og ikke minst andre på min alder.
Maja sier at hun har satt seg godt inn i situasjo- nen i Sør-Sudan. Hun har skrevet skoleoppgaver, og mamma har vært til god støtte. Første gang mamma dro ut, kom hun på skolen og holdt foredrag. Maja vet at det er ustabilt i Sør-Sudan og sier at hun skvet- ter litt når hun hører om skyting i eller utenfor FN-leiren.
– Jeg vet at mamma er relativt trygg. Hun forteller hva som skal skje, om hun skal ut å kjøre eller fly i helikopter. Skal hun ut av leir, er jeg alltid litt urolig. Selv om jeg vet at hun klarer seg fint.
– Hun har fortalt at hun har blitt kastet stein mot mens hun var på løpetur. Det er ikke så veldig hyg- gelig å høre. Selv om jeg tror at den største faren for mamma er malaria og slangebitt.
Hun skvatt likevel da hun skulle skrive skoleopp- gave og fant den amerikanske ambassadens reiseråd. – Det stod at du burde dele dine ønsker for begra-
velsen før du dro. Og der var mamma.
– Men jeg tror at hvis jeg hadde vært veldig imot,
så ville hun ikke dratt.
På Facebook har hun bilde av seg selv i mammas
ørkenuniform. Det er tatt i 2011. Uniformen er altfor stor. Men hun bruker det fortsatt som profilbilde.
– Noen syns det er søtt. Og kanskje litt rart?
– Jeg ser jo ut som den barnesoldaten!
– Men jeg har tenkt litt på det. Og på en måte så er det del av identiteten min.
Til høsten skal hun studere geografi. Og ser ikke bort fra at hun kommer til å jobbe med noe av det samme som mamma på sikt.
– Jeg er veldig stolt av mamma. Hun er den modig- ste jeg kjenner.
 DOKUMENT | HJEMMEFRONTEN









































































   36   37   38   39   40