Page 54 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2021

54
hadde mistet livet, sier Sigve Nærø Innselset, sersjant og patruljefører for et lag med artillerijegere.
– Det var nok flere av sol- datene som trodde at man så basen for siste gang. Det var enorme eksplosjoner med flammesøyler på 40 meter når missilene traff. Tidvis ble det vanskelig å se hva som foregikk, på grunn av røyken fra branner inne på området.
KAMPFLY I LUFTEN
Innselset er utdannet til å lede ild, blant annet fra kampfly og droner. Han er det som kalles JTAC (Joint Terminal Attack Controller). Nå sitter han på innsiden av et pansret Din- go-kjøretøy omgitt av sam- bandssystemer.
STANSET: Klokka hang inne i den norske leiren Camp Midgard. Trykkbølgene gjorde at den stanset da de første missilene traff om natten til 8. mars 2020.
Tilbake i leiren drar Maren Elise Røkaas til den amerikan- ske «medevac-avdelingen», som blant annet har mistet et telt fullt av medisinsk utstyr. Røkaas får også en synlig påminnelse av hvor ille det kunne ha gått. På plassen hvor hun sto parkert noen timer tidligere, er det nå et enormt krater i bakken.
Amerikanerne som befant seg i leiren under angrepet, er tydelig preget av hendel- sen.
– De befant seg inne i stappfulle bunkere. Likevel ble de slengt veggimellom av trykkbølgene, noe som førte til hodeskader og alvorlige hjernerystelser, forteller hun.
Blant dem som evakueres, er kapteinen hun snakket med.
– En amerikansk JTAC
hadde hovedansvaret for å
kalle inn luftstøtte. Men han
befant seg i en bunker inne på basen og svarte ikke på samband mens angrepet pågikk. Jeg fikk også rapporter om at området hvor dronepilotene holdt til, var truffet. Dette var personer som jeg hadde blitt veldig godt kjent med.
Mens de norske soldatene ser angrepet fra avstand, befinner flere amerikanere seg midt i infernoet. Ett av missilene slår ned bare 15 meter unna beskyttelsesrom- met i basen.
– Brannene var så omfattende at det var livsfarlig å oppholde seg der inne. De måtte omgruppere samtidig som det kom alarm om innkommende missiler. Det er ingen tvil om at de var døden nær den natten, sier Innselset.
Fra Dingo-kjøretøyet leder han fly og droner som blir satt inn for å overvåke området for mulige trusler på bakken og gi ildstøtte ved behov. Over dem har de blant annet to F-35 kampfly.
– Jeg brifet pilotene om situasjonen på bakken. Noe av det første jeg forklarte, var at vi hadde evakuert basen «due to incoming ballistic missiles from Iran», forteller Innselset.
– Det satte tonen.
BLÅST INN AV TRYKKBØLGEN
De neste fire timene jobber han med å kontrollere kampfly og droner og fun- gere som bindeledd mellom den norske
og amerikanske styrken. Flyene får ulike arbeidsoppgaver slik at både soldatene i omgrupperingsområdet og baseforsvaret blir forsterket med luftstøtte.
– Vi visste at militsgrupper med bånd til Iran var aktive i området.
– Jeg opplevde at kapasiteten vi leverte, var viktig for sikkerheten til soldatene i og utenfor basen. I etterkant har flere sagt at de følte en trygghet ved å vite at vi hadde kampfly i luften.
Etterhvert får de avklart at det ikke er tegn til fiendtlig aktivitet på bakken. Der- etter kommer meldinger om store skader inne på baseområdet.
Kampflyene rapporterer om større branner og enorme materielle ødeleg- gelser. Da soldatene kommer tilbake til basen, oppdager de at vinduene i sovebrakkene har blitt blåst inn av trykk- bølgene.
– Da skjønte man hvilke enorme krefter som hadde vært i sving, sier Innselset.
FORSVARSLØSE MOT MISSILANGREP
De norske soldatene hadde også tidligere opplevd angrep mot basen, men da med raketter med mye mindre sprengladning. Det som gjorde angrepet 8. januar 2020 unikt, var omfanget og hvilke våpen som ble brukt. I etterkant av angrepet kom det fram at basen ikke var beskyttet av luft- forsvarssystemer.
– Han fikk en kraftig hjer- nerystelse og ble sendt på sykehus. De hadde hatt en langt tøffere
natt enn oss, sier Røkaas.
EMOSJONELL SAMTALE
Ingen soldater ble drept i angrepet, men 110 amerikanere pådro seg alvorlig hjer- nerystelser og hodeskader.
Det ble raskt sendt psykologer fra For- svarets stressmestringsteam til Irak for å følge opp de norske soldatene. I tillegg kom støtten fra feltpresten på basen. Alle fikk tilbud om å kontakte familien da de var tilbake på basen.
Einar Aarbogh beskriver den første samtalen som emosjonell.
– Ungene spurte om det hadde vært raketter. Det måtte jeg svare ja på.
– Var det som på nyttårsaften, lurte de på.
– Litt mer enn det, svarte jeg.
– Så var den saken over. Da gikk praten som normalt igjen, sier Aarbogh.
Soldatene ble gjenforent med familiene etter seks måneder i Irak. 21. februar 2020 mottok soldatene fra Nortu 5 medalje for innsatsen. Men opplevelsene fra angrepet sitter fortsatt i, forteller styrkesjefen.
– Det er en hendelse som alltid kommer til å følge meg. Men også med et positivt fortegn. Jeg er utrolig stolt over hvordan jentene og guttene løste situasjonen. De gjorde jobben i en svært krevende situa- sjon.
AKTUELT | MISSILANGREP I IRAK