Page 56 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2022

PORTRETTET
SAIRA BASIT
for to indiske jagerfly ble skutt ned, forteller hun.
Hun synes det er interessant med de tilfellene der stater klarer å sam- arbeide tross slike eller lignende hendelser.
– Når to stater prøver å løse opp i det så bra som mulig. Den litt far- lige balansen mellom å akseptere en viss grad av vold i grenseområder. Hva skal til for at det tipper over? Jeg synes det er en interessant dyna- mikk. Asia og Sør-Amerika er som et laboratorium om man vil studere denne dynamikken, sier hun.
Huset deres på Malmøya ligger to minutter å gå fra sjøen, og så snart vannet bikker 12 grader, svømmer hun. Bader gjør hun vinteren gjen- nom.
– Det er helt unikt der ute, en helt utrolig plass. Du trenger bare å være hyggelig, så blir du kjent med folk på Malmøya, forteller hun.
Begge foreldrene hennes er opp- rinnelig fra det sørasiatiske sub- kontinentet. Faren kom til Lurøy utenfor Mo i Rana i 1967 etter å ha bodd i Liverpool og London i noen år. En liten digresjon: I Liverpool var han naboen til The Beatles-legenden Paul McCartney, og pappa Basit var tannlegen til McCartneys daværende kone, Linda.
Det var mens han var på reise i Pakistan at faren møtte Basits mor. De forelsket seg, og hun ble med ham til Norge. Det var behovet for naturlige omgivelser som gjorde at ekteparet bosatte seg på Orkanger.
skapning som lignet på en sjøhest. – Det ble det eneste jeg var opp- tatt av. Jeg sluttet å være sosial, slut- tet å snakke med venneparet vi var der med. Jeg fulgte etter den der lille
...
– Den var i slekt med sjøhesten. Jeg husker ikke hva den het, men det kan jeg finne ut?
Hun finner frem telefonen og begynner og google seg frem til sva- ret.
– Jeg er en person som kan gå i dybden på veldig mye og bli supe- rinteressert.
Med unntak av en veggklokke som tikker, blir det helt stille i rom- met. I flere sekunder sitter hun sånn og leter.
– Du kan skrive at det var en nåle- fisk, sier hun til slutt.
En av de mest fantastiske opp- levelsene hun har hatt, var da hun var og snorklet under en ferie på øya Pulao Pangkor i Malaysia i 2008.
– Jeg hadde en brødbit i hendene, dukket under, og det å se på det myl- deret av småfisk som kom ... Det var helt utrolig. Og så har jeg sett kolibri i regnskogen på Costa Rica! Det var magisk.
Hun er svært interessert i foto og liker å ta bilder. Gjerne av alle disse dyrene hun kommer over.
– Jeg ser en hel verden gjennom dyr og fotografi, sier hun.
I sommer skal de feriere i Norge, men neste utenlandsdestinasjon, det tror hun blir Japan.
– Det er en kultur jeg ikke kjenner så altfor godt. Og så er det maten. Jeg er en skikkelig foodie og planlegger ofte reiser etter maten. Er jeg på en reise hvor maten ikke har vært bra, tenker jeg: «Hit skal jeg aldri igjen.»
– Hvor har du spist best?
– Indonesia var utrolig bra. Og Kina, India, Sørøst-Asia.
Ved siden av å ta bilder, liker hun
– Var det en sjøhest?
56
– Jeg har en fast rutine med en venninne, forteller hun.
«Jeg ser en hel verden gjennom dyr og fotografi.»
– Jeg har helt nydelige venner fra Orkanger, smiler hun, men legger samtidig ikke skjul på at det også var tøft. Tøft å være annerledes enn de fleste andre i
To ganger i
uken møtes de
klokken seks om
morgenen for å
løpe og bade. Da
rekker hun akku-
rat hjem til å få barna avgårde på skolen.
bygda. At hun kunne kjenne på en følelse av ikke å være helt med.
Da hun for mange år siden skulle velge utdanning, var Basit innom tanken på å bli zoolog.
– Hele livet har jeg vært veldig fascinert av dyreverdenen, flora og fauna. Livet under havet, for eksem- pel, det blir jeg aldri lei av å studere, sier hun.
Hun vet at det er utrolig irrite- rende å være på tur med henne. Hun kan bli sittende i fjæra og studere livet som myldrer mellom steinene, i sanden og vannkanten.
– Ungene er interessert i en liten stund, men så blir jeg sittende alene. Leter etter forskjellige kryp og ...
Da hun var på ferie med familien i Sverige i fjor, kom hun over en liten
– Løping og bading er min terapi, sier hun.
– Hva gir det deg?
– Det gjør meg kreativ, og det gir meg sinnsro. Det er det eneste jeg trenger å gjøre for å få litt overskudd. Bading er som å ta en lykkepille, sier hun.
Da Basit og familien hennes flyttet til Malmøya for halvannet år siden, kjente de ingen der. Det trengte de heller ikke. Folk kom på døren for å hilse på sine nye naboer. Andre ropte fra veien at de hadde tenkt å komme over med en eplepai og «hei!». På relativt kort tid har de rukket å etablere et nettverk i sitt nye nabolag.